Stormen fra høyre

Det er den konservative meningsmaskinen som i dag dominerer amerikansk politikk og politisk debatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

WASHINGTON (Dagbladet): Over døra inne i resepsjonen i The Heritage Foundation, som ligger mellom Kongressen og statelige Union Station, står navnene til Joseph Coors og Richard Mellon Scaife. To av milliardærene som var tidlig ute med milde gaver i den lange, konservative marsjen mot maktens tinder i USA som begynte etter at senator Barry Goldwater ble knust av Lyndon B. Johnson ved valget i 1964. De grunnla den konservative meningsmaskinen som i dag dominerer amerikansk politikk og politisk debatt. I dag prøver tidligere visepresident Al Gore å få flere milliardærer enn George Soros til å finansiere et liberalt medienettverk som kan være en motvekt. 25 år for seint.

I 1973

fikk den konservative aktivisten Paul Weyrich en kvart million dollar av ølmilliardær Coors fra Colorado. Den gangen, mot slutten av Vietnamkrigen, var The Brookings Institution helt dominerende på det politiske utredningsområdet. I øynene til konservative republikanere som Weyrich og Coors var Brookings og de andre tenketankene de rene ormebol av undergravende venstreintellektuelle med sosialistiske tendenser. Weyrichs idé var å overvelde den politiske debatten gjennom å bygge opp et alternativ.

Danskfødte Helle Dale, som i dag leder den internasjonale utredningsavdelingen i The Heritage Foundation, sier at metoden da som nå er å produsere utredninger og argumentsamlinger som kan påvirke medier og lovgivere på det tidligst mulige stadium i en prosess. The Heritage Foundation skriver sine utredninger for å påvirke journalister og medarbeiderne i stabene til de valgte representantene og senatorene i Kongressen. I 1973 ville bare noen få ta imot det de ble tilbudt. I dag ringer de selv og spør.

Eric Alterman,

som underviser ved The Graduate School of Journalism ved Columbia University i New York, sier at mens Heritage var en nyskaping for tretti år siden, finnes det i dag ca. 300 større og mindre konservative tankesmier bare i Washington DC. Heritage alene har et budsjett på rundt 200 millioner kroner i året. Høyresiden i amerikansk politikk har brukt milliarder på å bygge opp denne maskinen, sier han som i vår ga ut bestselleren «What liberal media? The truth about BIAS and the news», der han hevder at høyresiden dominerer mediene, men dekker over sin dominans ved å gjenta og gjenta påstanden om det inngrodde venstreavvik.

«Selv de liberale er ikke så liberale ved nærmere ettersyn,» sier Alterman til meg i et intervju i New York i november.

Hans kollega ved Columbia, professor Todd Gitlin, gjorde i vinter en undersøkelse av leder- og debattsidene i The Washington Post under opptakten til den amerikanske invasjonen i Irak, og fant at tilhengerne av å gå til krig var i stor overvekt. Gitlin er ikke i tvil om at The Washington Post har dreid skarpt til høyre de siste åra. Tendensen er blitt helt klar etter at den berømte utgiveren Katharine Graham døde i 2002 og sønnen hennes tok over.

Helle Dale

jobbet i elleve år for ledersidene i den høyredreide avisa The Washington Times før hun tok over lederjobben i den internasjonale avdelingen i Heritage. Avisa finansieres av lederen for Moon-sekta, Sun Myung Moon, men har aldri tjent penger. Den ble startet som en motvekt til The Washington Post etter Watergate-avsløringene på 70-tallet, og president Ronald Reagan ga tidlig drahjelp da han utpekte den til sin favoritt. Helle Dale legger ikke skjul på at hun og de andre i avisa oppfattet seg som deltakere i en kjempende bevegelse. Hun tar det som bevis på en viss suksess at daværende president Bill Clinton ønsket seg et liberalt motstykke til The Washington Times.

I dag, tretti år

etter satsingene til Coors, Mellon Scaife, Moon, Hunt-brødrene og flere andre med ledige dollarmillioner, dominerer den amerikanske høyresiden blant landets «snakkende hoder», de politiske ekspertene som enten har egne programmer i radio, TV og kabel-TV, eller som vandrer mellom dem som faste gjester. Liberale motdebattanter er utryddingstruet. Etter terrorangrepene den 11. september 2001 kom flaggene fram i alle sendinger, og stadig færre bryr seg med å balansere et panel med liberale innslag.