Stormet kapret buss

Russiske sikkerhetsstyrker stormet i kveld en kapret buss med 30 gisler i det sørlige Russland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En kaprer er drept og minst ett gissel er såret under aksjonen på flyplassen Mineralnje Vodij.

- Alle gislene er befridd, sier en talsmann for Kreml til nyhetsbyrået Interfax.

En fotograf fra nyhetsbyrået Reuters på åstedet sier han hørte en eksplosjon, og deretter steg det røyk opp fra bussen.

Påminnelse

Selv om russisk politi klarte å få en slutt på gisselaksjonen uten et større blodbad, er den likevel nok en påminnelse om at konflikten i Tsjetsjenia på ingen måte er over. Det russiske militæret, etter 21 måneder med konflikt, er ikke kommet noen vei. Tsjetsjenske opprørere og russiske militære er fastlåst i en katt- og mus-lek, der russiske tjenestemenn gjentatte ganger utsettes for bakholdsangrep og drap.

President Vladimir Putin viser ingen tegn på å gå bort fra den militære taktikken for å tvinge Tsjetsjenia til å forbli russisk. Han avviser oppfordringer fra Tsjetsjenias valgte separatistpresident Aslan Maskhadov om å sette seg til forhandlingsbordet. Putin mener at Maskhadov ikke er en legitim forhandlingspartner.

Dagens kidnappingsaksjon kan også komme til å skape reaksjoner i Russland. Den kan bli en temperaturmåler på om russere flest fortsatt støtter Putin, eller om de begynner å få øynene opp for at det ikke er noen fremskritt å spore i arbeidet med å finne en politisk varig løsning på konflikten.

Ingen entusiasme

Innbyggerne i Tsjetsjenia har liten sans for styret russerne har tvunget på dem. Russerne anklages regelmessig for overgrep. Nye uroligheter vil gjøre fredsarbeidet enda vanskeligere.

- Dette er den første kidnappingshistorien på en stund. Den vil helt klart gjøre russiske myndigheter i regionen mer aggressive overfor tsjetsjenere, mener Jevgenij Volk fra Kulturarvstiftelsen.

- Aksjonen kan også føre til at påstandene om at Maskhadov ikke kontrollerer situasjonen i området og at han ikke er noen reell forhandlingspartner, får økt kraft. Fredsutsiktene er klart svekket, sier Volk.

Felttog

Putins forgjenger, Boris Jeltsin, sendte styrker til Tsjetsjenia i 1994 for å stanse en bølge av kriminalitet, blant annet en rekke kidnappingsaksjoner. Putin kom til makten i fjor mye på grunn av populariteten som fulgte etter at han som statsminister sendte nye styrker for å slå ned opprørere i Tsjetsjenia i oktober 1999.

Støtten i folket ser ikke ut til å ha endret seg noe særlig, selv om offisiell statistikk viser at rundt 3.000 russiske soldater er drept siden 1999. I tillegg kommer et ukjent antall døde sivile og opprørere.

Demonstrasjoner mot krigen er sjeldne, og trekker som regel få mennesker.

Skarp kritikk

Men Putin har måttet tåle skarp kritikk fra Vesten for sin bruk av makt, og anklager om maktmisbruk og overgrep foretatt av de russiske styrkene har vært framsatt av mange internasjonale menneskerettsorganisasjoner.

Den vanligvis så rolige Putin har flere ganger mistet beherskelsen når han må forsvare Russlands selvbilde, som går ut på at russerne bare motkjemper islamske fanatikere og oppløsning i regionen.

- Før 1999 var Tsjetsjenia totalt lovløst, det var skyting og halshogging i gatene. Du må være klar over det, ropte han til en reporter på en pressekonferanse tidligere denne måneden.

- Du må takke Gud - eller Allah - for at vi ha klart å stanse det.

Men ro i regionen er langt fra oppnådd.

Et forsøk tidligere i år på å flytte en russisk-drevet siviladministrasjon tilbake til Groznyj, måtte blant annet gis opp etter at kontoret var blitt gjenstand for konstante angrep fra opprørere. Minst 40 tjenestemenn ble drept i terrorkampanjen mot administrasjonen, før russerne skjønte at de ikke kunne fortsette.

(NTB-Reuters-AFP)

KAPRET BUSS: Væpnet med en hångranat, ett kilo TNT og et maskingevær karpet tsjetsjenske teroorister en buss emd 25 passasjerer i Sør-Russland i dag. I kveld stormet russiske antitterrorstyrker bussen utenfor en flyplass. Foto: SCANPIX