Det har vært sagt og skrevet mye om det enorme russiske gassfeltet som er døpt Stockman, og det meste har vist seg å være feil. Lenge var den norske holdningen at det kun var et spørsmål om det kom til å bli Hydro eller Statoil som fikk bli russernes partner i utbyggingen av feltet. Russerne ville være ute av stand til å klare oppgaven alene. I noen framstillinger var russerne helt avhengige av norsk teknologi og know how.
Den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga erklærte nordområdene som regjeringens viktigste utenrikspolitiske satsingsområde i Soria Moria-erklæringen. Motivene var nok litt ulike for de tre partiene i koalisjonen, men utsiktene til en norsk sentral rolle i utbyggingen av Stockman var en viktig drivkraft bak denne politiske samlingen.
Da sjefen for det mektige Gazprom i oktober i fjor erklærte at ingen utenlandske selskaper ville få eierandeler i Stockman, falt også mye av bunnen ut av regjeringens politiske satsing i nord. Utenriksminister Jonas Gahr Støre holder liv i noen av ideene, men uten et tungt økonomisk lokomotiv i front blir det mange ord og lite handling.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
