Storpolitisk tyngdekraft

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har vært sagt og skrevet mye om det enorme russiske gassfeltet som er døpt Stockman, og det meste har vist seg å være feil. Lenge var den norske holdningen at det kun var et spørsmål om det kom til å bli Hydro eller Statoil som fikk bli russernes partner i utbyggingen av feltet. Russerne ville være ute av stand til å klare oppgaven alene. I noen framstillinger var russerne helt avhengige av norsk teknologi og know how.

Den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga erklærte nordområdene som regjeringens viktigste utenrikspolitiske satsingsområde i Soria Moria-erklæringen. Motivene var nok litt ulike for de tre partiene i koalisjonen, men utsiktene til en norsk sentral rolle i utbyggingen av Stockman var en viktig drivkraft bak denne politiske samlingen.

Da sjefen for det mektige Gazprom i oktober i fjor erklærte at ingen utenlandske selskaper ville få eierandeler i Stockman, falt også mye av bunnen ut av regjeringens politiske satsing i nord. Utenriksminister Jonas Gahr Støre holder liv i noen av ideene, men uten et tungt økonomisk lokomotiv i front blir det mange ord og lite handling.

Fiaskoen på Stockman fikk stor betydning i Norge. Tilbakeslaget var tyngst for Hydro som hadde satset svært mye på at en eierandel i Stockman skulle styrke selskapets synkende reserver av hydrokarboner. Hydros olje- og gassdivisjon måtte finne en partner, og Statoil var klar til å ta over.

I ulike faser er det blitt tent nye håp om en norsk andel på Stockman. Torsdag kom meldingen om at franske Total får en andel på 25 prosent. Det er åpnet for at andre utenlandske selskaper kan få dele inntil 24 prosent slik at Gazprom til slutt beholder 51 prosent. Det kan selvsagt tenkes scenarier der de fusjonerte norske selskapene får noe av dette, men sjansene virker små. Valget av Total som den største og viktigste partneren, virker strategisk og politisk motivert. Det peker i retning av at dersom det åpnes for enda et utenlandsk selskap, vil det bli et amerikansk. Det er slik det gjerne går når de politiske tyngdekreftene slår inn med full kraft.