Større enn Carl?

Det kan godt tenkes at velgerne som nå strømmer til Fremskrittspartiet, kan komme til å stemme på Siv Jensen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅ HAR SIV Jensen for alvor vist at hun er en drivende dyktig politiker. Hun har tatt over ledelsen i Fremskrittspartiet på en måte som har bidratt til å heve partiet opp til nivåer det bare tidligere har snertet borti. Og hun gjør det mens Arbeiderpartiet holder stand over tretti prosent. Det kan tyde på at denne gangen skyldes oppslutningen overgang av velgere som kan tenke seg å bli værende. Carl I. Hagen fikk misnøyde Ap-velgere til låns mellom valgene. Jensen ser ut til å kapre velgere som også kan komme til å stemme Fremskrittspartiet på valgdagen.

Dersom dette viser seg å holde, bekrefter det at Hagen på samme tid har vært en suveren ressurs, og et problem ved å være en bremse for partiet i valg. Med Jensen i ledelsen kan nye høyder være innen rekkevidde også i den eneste meningsmålingen som virkelig teller.

DEN ERKJENNELSEN er selvfølgelig en bitter pille å svelge for Hagen som i alle år har vært partieieren også da gruppa besto av ham og en til, med Eli alene på kontoret.

Nå er det ingenting som tyder på at Hagen ennå har svelget denne pillen. Sist lot han høre fra seg før helga fra sin lange skulkeferie i Spania da han sa at med dagens oppslutning i valg kan Frp godt tenke seg å regjere alene. Han hørtes ikke ut som den avtroppende partiformann han er, men tvert imot som den kommende statsministeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NOE AV DET merkeligste ved det ellers så ryddige lederskriftet i Fremskrittspartiet er at partiets statsministerkandidat ved valget i 2009 ikke automatisk skal være partilederen, men først utpekes tett innpå valget, en eller annen gang mellom 2008 og valgdagen. Dette betyr at Carl I. Hagen likevel ikke klarer å slippe taket. Han er jo den eneste andre aktuelle kandidaten. Han kan altså tenke seg at han selv, fra posisjonen som visepresident i Stortinget, skal høste fruktene av Jensens lederskap de neste tre åra dersom hun lykkes så godt at partiet da er på vei inn i regjeringskontorene!

Jeg tror Hagen i tilfelle gjør opp regning uten vert. Jensen har allerede vist at hun som politiker er mer enn Hagens avlegger og elev. Hun benytter riktignok enhver anledning til å rose og hylle sin forgjenger, og hadde mage til å administrere den rene Kim il Sung-feiring av Hagen både på landsmøtet i Tønsberg og i Stavanger, men hun viker ikke når det handler om makt. Det har Per Sandberg fått føle, og Hagen kan få seg en overraskelse dersom han forsøker seg på en sleip manøver tre år etter at han gikk av som formann.

Det er langt mer sannsynlig at dersom Siv Jensen får sjansen til å danne regjering, vil hun ofre Hagen helt for å øke mulighetene til samarbeid med andre partier. Det er konturene av en slik politikertype som har tegnet seg det halve året som er gått siden valget.

ETTER FREMSKRITTSPARTIETS landsmøte om knappe to uker vil Hagen være uten andre formelle posisjoner i partiet enn plassen som menig stortingsrepresentant i kontrollkomiteen. Det skal bli interessant å følge abstinensen. Telefonintervjuet fra Spania tyder på at den kan bli hard. Cold turkey, heter det visst når det handler om bråstopp i tilførslene av det avhengighetsskapende stoffet.

 ARVEOPPGJØR:  Noe av det merkeligste ved det ellers så ryddige lederskriftet i Fremskrittspartiet er at partiets statsministerkandidat ved valget i 2009 ikke automatisk skal være partileder Siv Jensen. Blir det Carl I. Hagen? Foto: Daniel Sannum Lauten
ARVEOPPGJØR: Noe av det merkeligste ved det ellers så ryddige lederskriftet i Fremskrittspartiet er at partiets statsministerkandidat ved valget i 2009 ikke automatisk skal være partileder Siv Jensen. Blir det Carl I. Hagen? Foto: Daniel Sannum Lauten Vis mer

Det er flere enn Kåre Willoch som husker at Carl I. Hagen i sine 27 år som partileder tre ganger har forhindret et borgerlig styre. Han bidro til å felle Kåre Willochs regjering for temmelig nøyaktig tjue år siden, og banet veien for Gros comeback. Hagen gikk direkte på Dagsrevyen sommeren 1987 med avgjørelsen om at Rolf Presthus ikke ville få Fremskrittspartiets støtte til en regjeringsdannelse. Og i fjor saboterte han valgkampen for Bondevik II. Hagens utspill kan godt ha vært den marginalen som fikk flertallet til å vippe rødgrønt.

DET ER MYE slagg i Carl I. Hagens politiske historie knyttet til politikere med potensiale til å overstråle ham. Når Siv jensen overtar partiet, blir hun også forvalter av en historisk suksess. Blir da hennes første utfordring å stagge et krav fra Hagen med følge om at han skal være partiets fremste kandidat?

I tilfelle kan det hele godt ende som den fjerde gangen Hagen torpederte en såkalt borgerlig regjeringsdannelse.