- Større forskjeller med Jan Petersen

Økte overføringer til barnefamiliene og kutt i matmoms og elavgift er veien til mindre forskjeller mellom rike og fattige. Reduserte skatter fører til større forskjeller. Det slår en rapport fra Statistisk sentralbyrå fast.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Reduksjon i toppskatten vil føre til de sterkeste økningene i forskjellene.

Tidligere i sommer presenterte Dagbladet rapporten fra FNs utviklingsprogram. Tallene fra de siste ti årene viser at forskjellene mellom rik og fattig i Norge har økt like mye som de gjorde i Thatchers Storbritannia på 80-tallet.

Bondevik-regjeringen la fram utjamningsmeldinga sommeren 1999. Utgangspunktet var at noe måtte gjøres for å stoppe den negative utviklingen.

Daværende sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa ville bruke skatter til å ta to milliarder fra de rike og gi til de fattige.

Sentrum virket

Forskning viser at sentrumsregjeringens valgkampsaker fra 1997 - tusenlappen til minstepensjonistene og innføringen av kontantstøtten - er de politiske tiltakene som har hatt størst utjevnende effekt de siste årene.

Reduksjonen i matmomsen vil ifølge SSBs analyse også få en utjevnende effekt. Matmomsen er en sak som ligger Bondeviks hjerte nær, men som Høyres finanspolitiske talsmann, Per Kristian Foss, har liten sans for.

Bondevik kan etter valget havne i en situasjon der han må kutte skatter han før ville øke.

Tolv mulige kutt

Forskningssjef Jørgen Aasness i SSB har i artikkelen «Fordelingseffektivitet av direkte og indirekte skatter» sett på fordelingsvirkningen av tolv mulige skattereformer. I analysen har han redusert inntekts-, formues- og toppskattene, redusert særavgiftene, satt ned momsen og økt overføringene til foreldre ved barnetrygd og større foreldre- og forsørgerfradrag.

Konklusjonen er klar:

«Økning i stønader og skattefradragsordninger rettet mot foreldre og foresatte gir både størst økning i gjennomsnittlig levestandard og jevnest fordeling av levestandarden. En reduksjon av særavgifter og moms plasserer seg midt på treet i forhold til alle tre velferdsmålene. [...]

Redusert skattlegging av inntekt og formue er generelt minst fordelingseffektivt.»

AVSLØRER HØYRE: Forskningssjef i SSB Jørgen Aasness, har undersøkt virkningen av tolv forskjellige skatte- og avgiftssendringer. Konklusjonen er at skattelette kommer de rike til gode.