- Større sannsynlighet for en atomkatastrofe nå enn under den kalde krigen

Tidligere Pentagon-sjef advarer mot både atomkrig og ulykker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Sannsynligheten for en katastrofe er større i dag enn under den kalde krigen. En ny trussel har vokst fram de siste tre årene, og det er et potensielt atomangrep mellom USA og Russland forårsaket av en betydelig feilberegning og falsk alarm, sier USAs tidligere forsvarsminister William Perry, ifølge The Guardian.

Perry var forsvarsminister fra 1994 til 1997, og uttalelsen kom bare timer før Nord-Koreas angivelige prøvesprengning av en hydrogenbombe.

Organisasjonen Global Zero har undersøkt 270 «militære aktiviteter» i perioden mars 2014 til november 2015, som involverer atomvåpen.

To av disse blir klassifisert som «høy risiko» og 33 som «provoserende». Global Zero skriver at land med atomvåpen stadig hyppigere deltar i militære aktiviteter som kan eskalere til situasjoner med potensielt katastrofalt utfall.

William Perry og andre eksperter skisserer flere skrekkscenarier som kan eskalere til en atomkatastrofe.

1. Cyber-angrep Presidentene Barack Obama og Vladimir Putin har tilsammen 1800 atomvåpen på stand-by, og ingen av dem har utelukket bruk av disse våpnene.

Begge har satellittsystemer som varsler om mulige atomangrep, men dette er også en kilde til en utilsiktet katastrofe. Obama får bare 30 minutter på å avgjøre hvorvidt informasjon om et innkommende angrep er troverdig eller ikke. Putin vil ha enda kortere tid på seg, trolig bare 15 minutter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Et cyber-angrep på disse systemene vil kunne forårsake en feiltolkning av et angrep. Det er vanskelig å være mer spesifikk, men det ser ut til å være en høyst reell og stadig større trussel, sier Perry.

I 2013 konkluderte Pentagon med at sårbarheten til kontrollsystemet for atomvåpen ikke hadde blitt tilstrekkelig vurdert, skriver The Guardian.

2. Kjøligere forhold I tillegg til sårbare systemer, er forholdet mellom NATO og Russland kjøligere enn på lang tid. I november ble et russisk jagerfly skutt ned over grensen mellom Tyrkia og Syria. Det var første gangen et NATO-medlem har skutt ned et russisk fly siden Korea-krigen.

En NATO-representant fikk i etterkant spørsmål om sannsynligheten for at en slik hendelse kan komme ut av kontroll, og føre til atomangrep.

- Det er fortsatt liten sannsynlighet for det, men det er ikke lenger et trivielt spørsmål. Nedskytingen av flyet viser hvordan vår institusjonelle hukommelse og forståelse av Russland har forvitret. Vi har trodd på vår egen propaganda om partnerskap, svarte representanten.

3. Opprustning Som en tredje faktor, trekker USAs tidligere forsvarsminister fram atomopprustningen som nå foregår.

I november ble det tatt bilder av en grafisk presentasjon som så ut til å vise Putins nyeste atomvåpen: «Status-6». Bildene viste en stor undervannsdrone bygget for å frakte store atomvåpen inn i fremmede havner, skrev Foreign Policy i november.

Også i USA ruster de opp atomarsenalet.

Ifølge The Guardian planlegger USA massive investeringer det neste tiåret, blant annet til bygging av 12 nye atomubåter.

- Under den kalde krigen var USA og Russland i ferd med å nedruste. I dag derimot, bidrar både Russland og USA til en oppbygningen av atomarsenalet fra den tiden. I dag truer også Russland med å bruke disse våpnene. Dette er en dramatisk utvikling siden 90-tallet, sier Perry.

Andre trusler Men det er ikke bare forholdet mellom USA og Russland som bekymrer den tidligere forsvarsministeren og andre eksperter.

I rapporten til Global Zero beskriver de 29 potensielt farlige situasjoner mellom Nord-Korea og Sør-Korea i perioden mars 2014 til november 2015, hvorav tre var «høy-risiko».

I samme periode beskrives 40 «militære møter» rundt omstridte øyområder i Sørkinahavet, noe som førte til konfrontasjoner mellom kinesiske styrker og USA, eller USAs allierte i regionen.

Enda mer kritisk har det vært i forholdet mellom de tre atommaktene India, Pakistan, som blant annet har resultert i 22 sammenstøt i grensene rundt Kashmir, skriver Global Zero.

- Lite sannsynlig I kjølvannet av terrorangrepet mot Paris i november, ble det også spekulert i hvorvidt atomvåpen ville kunne bli bruk i krigen mot IS.

Det ble beskrevet som et lite sannsynlig utfall av Palle Ydstebø, hovedlærer i strategi og doktrine ved Forsvarets Høgskole.

- Skal du endre krigens karakter er bruk av bakkestyrker definitivt det mest effektive. Å gå inn med atomvåpen er noe helt annet. Det virker usannsynlig, og jeg tror heller ikke det er nødvendig, sa Ydstebø til NRK.

Advarer mot full atomkrig Tirsdag fikk den norske regjeringen kritikk for å ikke lenger være en like pågående stemme i kampen for kjernefysisk nedrustning.

Ward Wilson, historiker og direktør for Rethinking Nuclear Weapons Project ved British American Security Information Council (BASIC), skrev i en kommentar i Dagbladet at regjeringen «tror åpenbart at kjernefysisk avskrekking gir oss sikkerhet. Det er en naiv illusjon.».

Også Ward frykter konsekvensene hvis ikke verdenssamfunnet tar grep for å sikre nedrustning.

«Konsekvensene av en svikt kan bli full atomkrig, hvilket ville føre til at minst 300 millioner mennesker blir drept og all sivilisasjon vil bli lammet i flere århundrer. Hvis det finnes den minste mulighet for et slikt utfall, da kan ikke det å belage seg på kjernefysisk avskrekking være en opsjon. Da må vi kvitte oss med atomvåpnene», skrev Ward.