Større ulikhet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi ser i Aftenposten at likhetstanken taper i skolen. Den velsignede moderne reformpedagogikken, med sine prosjekter og sin elevstyrte læring, gjør ikke elevene mer like. Snarere tvert imot: Den fører til at forskjellen mellom elevene blir større. For selvsagt skjer det man kunne vente: Prosjektene blir fullført hjemme, med mor og far som engasjerte deltakere. Og jo flere bøker du har i bokhyllene, desto bedre går det.

Så kan man si at nissen er blitt med på det pedagogiske lasset. For det var selvsagt forskjell på elevene før også. Barn fra hjem preget av bøker, diskusjoner og kunnskapssøking gjorde det stort sett bedre enn de som kom fra hjem uten slik ballast. Men det var også noe annet i den lærerstyrte skolen: Noen som ikke hadde de beste forutsetningene ble med de dyktigste opp. Skolen virket som en heis. Hvis også denne effekten er borte, har den moderne pedagogikken bidratt lite til den likhetstanken som ellers sies å være den ideologiske drivkraften bak de pedagogiske nyvinningene.