Storsatsing på moderne ferdigmat

Det bør helst ikke ta mer enn 15 minutter å lage maten, mener den typiske norske forbruker. Ferdigmat i frossen, kjølt og oppvarmet form, er framtida i matvarebransjen. Og vi blir stadig mer moderne i smaken. Både flatbrød, poteter og fiskeboller er «ut».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Prisen betyr ikke lenger mest for hva folk velger til middag. At den er rask å få på bordet, men samtidig er sunn og av høy kvalitet, betyr mer og mer. De vil i framtida bruke penger på å spare tid, fremfor å bruke tid på å spare penger, tror adm. direktør Sverre Leiro i Norgesgruppen, den største matvaregruppen i Norge.

Leiro mener omsetningsøkningen nå kommer i større, mer avanserte supermarkeder, og ikke i lavprisbutikkene.

15 minutters middag

- Folk er lei av å måtte velge mellom svinekoteletter og fiskepinner til middag. De vil ha noe å velge i. Samtidig vil de ha mat som er lettvint å tilberede. Spørreundersøkelser som våre kjeder har gjort viser at dagens husmødre/fedre helst ikke vil bruke mer enn 15 minutter på å lage middag. Dette må vi i dagligvarebransjen ta på alvor. Og når undersøkelser også avslører at 20 prosent spiser seg mette uten å ha vært innom butikken og handlet, blir det en utfordring for oss å skaffe bedre tilbud av ferdiglaget og «halvferdig» mat, sier Leiro.

Mange enslige

Det er ikke bare familienes travelhet som gjør at markedet for ferdigmat blir stort. En-personshusholdninger er også økende, som følge av eldrebølgen, skilsmissene og de mange unge voksne, særlig kvinner, som lever alene.

- Dette er en stor kundegruppe som ønsker mat i butikken som er rask og grei å tilberede, for eksempel noe som kan settes rett inn i mikrobølgeovnen, eller puttes rett i panna, sier Leiro.

Samtidig blir smaken vår mer og mer moderne. Statistikken viser at salget av fiskeboller på boks og posesupper går betydelig ned i Norge, mens salget av ferdige middags/ovsnretter, «TexMex»-mat, frossen pizza og hamburgere øker. Og poteter, flatbrød og knekkebrød taper terreng, mens pasta og baguetter vinner fram. Unge forbrukere er mer påvirket av de nye trendene enn de eldre.

Prisen viktig

En ny rapport fra Nordlandsforskning om "Nye markedsutfordringer i matvaresystemet" peker på de samme konsumtendensene, men at forbrukerne også er opptatt av prisen:

- Kundene vil tilberede maten så raskt mulig. Samtidig forventes det stadig bedre kvalitet, uten at det skal føre til prisøkning. Kundene ønsker dessuten variasjon i tilbudet av matvarer og blir mindre lojale mot "gamle" produkter, ifølge matforskerne Odd Jarl Borch og Sigurd Bø.

De mener at frosne retter som kan tilberedes i mikrobølgeovn eller panne vil stå sterkt, men har den ulempe at de blir for dyre for den vanlige barnefamilien.

Forskerne mener at forbrukernes økende kvalitetsbevissthet gjør at ferskvarer med konservering og emballasje som øker holdbarheten vil ha et fortrinn, men at prisen må være rimelig. At kjøttdeigsalget øker, mens fiskeforbruket i Norge går ned, er altså ikke bare et smaksspørsmål, men like mye et prisspørsmål.

"Godt nok"

Markedsinstituttet Nielsen Norge A/s tror ikke folk er så opptatt av bedre utvalg i mat:

-Undersøkelser blant kunder både hos Rimi, Rema og andre kjeder viser at de er fornøyde med det utvalget de har i dag, fastslår direktør Knut Persson. Han mener lavpris- og smalsortimentsbutikkene fortsatt har vekstpotensiale, og at det bare er en liten gruppe i befolkningen som ønsker å handle på mer "avanserte steder".