JORDBRUKSOPPGJØRET

Storsatsing på norsk frukt og grønt

Det skiller nær 1 milliard mellom bøndenes krav og regjeringens tilbud i jordbruksoppgjøret. Men grøntbonde Thor Johannes Rogneby på Toten mener landbruksministeren fortjener ros.

STATENS TILBUD: - De kunne gitt litt mer, sånn er det alltid, men jeg synes det er ganske positivt, Thor Johannes Rogneby, leder av Bondelagets grøntutvalg. Foto: Julie Lunde Lillesæther / Differ Media
STATENS TILBUD: - De kunne gitt litt mer, sånn er det alltid, men jeg synes det er ganske positivt, Thor Johannes Rogneby, leder av Bondelagets grøntutvalg. Foto: Julie Lunde Lillesæther / Differ MediaVis mer

- Statsråd Olaug Bollestad kommer oss i møte, det skal hun ha kred for, sier Rogneby til Dagbladet.

FÅR ROS: Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) får honnør for grøntsatsing i jordbruksoppgjøret. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
FÅR ROS: Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) får honnør for grøntsatsing i jordbruksoppgjøret. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix Vis mer

Staten la tirsdag fram sitt tilbud til bøndene med en ramme på 1,0 mrd kr. Bondeorganisasjonenes krav var nær det dobbelte – 1,92 mrd kr.

Samtidig ble jordbrukets krav om en storsatsing på norsk frukt og grønt delvis imøtekommet. Bondelaget krevde et nytt innovasjon- og vekstprogram på 150 millioner kroner som et ledd i en storstilt storsatsing på grønt, frukt, bær og poteter. Staten tilbyr 80 millioner, men bøndene har tro på at summen kan heves i løpet av forhandlingene.

- De kunne gitt litt mer, sånn er det alltid, men jeg synes det er ganske positivt, Thor Johannes Rogneby, leder av Bondelagets grøntutvalg.

NØKKELEN: - For oss grøntprodusenter er det viktig at forbrukeren velger norsk, det er nøkkelen til det hele, sier Thor Johannes Rogneby, her i potetåkeren hjemme på Toten. Foto: Julie Lunde Lillesæther / Differ Media
NØKKELEN: - For oss grøntprodusenter er det viktig at forbrukeren velger norsk, det er nøkkelen til det hele, sier Thor Johannes Rogneby, her i potetåkeren hjemme på Toten. Foto: Julie Lunde Lillesæther / Differ Media Vis mer

Grøntbonden som dyrker poteter og korn på Lena på Toten, har tro på den nye landbruks- og matministeren.

- Statsråd Olaug Bollestad kommer oss i møte, det skal hun ha kred for. Jeg er veldig fornøyd med at hun tar innspillet vårt om et vekst- og innovasjonsprogram for grøntnæringen, sier Rogneby.

Seks prosent norskprodusert

Bondelaget og en samlet grøntnæring har i en samarbeidserklæring forpliktet seg til å bidra til å nå målet om økt forbruk og produksjon av norsk grønt.

Bakgrunnen er at mindre enn halvparten av grønnsakene og bare seks prosent av frukt og bær er norskproduserte.

Det nye vekstprogrammet skal både styrke investeringene og forskninga innenfor grøntproduksjon i Norge, samt bidra til mer informasjon om fordelene ved å velge norsk i grønnsaks- og frukthylla overfor forbruker.

- Spise sunnere

Bondeorganisasjonenes forslag til vekstprogram har ei ramme på drøyt 100 millioner kroner i støtte til nye investeringer og utprøving av ny teknologi. Dessuten 15 millioner til forskning på avl av nye sorter og utvikling av ny teknologi, samt ytterligere 15 millioner til informasjonskampanje om norsk grønt i regi av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Her forutsettes det et spleiselag med midler fra jordbruksoppgjøret, grøntsektoren og Helse- og omsorgsdepartementet.

- Helsemyndighetene har i årtier ment at vi må bruke mer grønt i kostholdet. Forbrukerne vil spise også spise sunnere. Frukt og grønnsaker setter et gunstig klimaavtrykk, sier Thor Johannes Rogneby.

Han viser til en kraftig vekst i grøntbransjen de siste årene.

- Men vi kan dyrke mer, ved å utvide vekstsesongen og øke lagringskapasitet med ny teknologi som gir bedre kvalitet på lagringen. For oss grøntprodusenter er det viktig at forbrukeren velger norsk, det er nøkkelen til det hele, sier Rogneby.

890 mill kr for å kompensere

Jordbruksoppgjøret skal være ferdig til 17. mai. Tøffe forhandlinger gjenstår. Lars Petter Bartnes, forhandlingsleder for jordbruket og leder i Norges Bondelag, var ikke fornøyd med statens en-milliard-tilbud.

- Vi registrerer at staten ikke følger oss på de fleste av strukturgrepene vi har tatt. Dette er grep vi mener er nødvendig for å bruke jorda over hele landet. Dette tilbudet gir ikke mye rom for reelle satsinger og videreutvikling, og det kan virke som om målet nå er å holde næringa flytende i samme retning som tidligere, sier Lars Petter Bartnes.

Forhandlingslederen hevder at det trengs 890 millioner bare for å kompensere for økte kostnader det neste året.

- Da gjenstår det ikke mye å bruke til satsinger og inntektsvekst. Det gir et utfordrende utgangspunkt for veien videre, sier Bartnes.

- Anerkjennelse

I følge Bondelaget la jordbruket i sitt krav til rette for en inntektsøkning for bøndene på 31.000 kroner pr. årsverk, som ville redusert inntektsavstanden mellom næringen og andre grupper i samfunnet. Bondelaget påpeker at staten i sitt tilbud legger opp til en heving av inntektsnivået i næringen.

- Dette er en anerkjennelse av at inntektsnivået i landbruket må heves, men det legges inn altfor lite. Samtidig forutsetter dette en bedring av markedene som vi mener ikke er realistisk i 2020, sier Lars Petter Bartnes.

Dersom det oppnås enighet om en jordbruksavtale, går den til Stortinget for godkjenning. Dersom det blir brudd, går statens tilbud til Stortinget.