- Største angrep på norsk natur siden 20-tallet

Krass kritikk av vindmølleprosjekter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no) I går konkluderte Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren (RA) med at det vil bli meget store miljøkonflikter ved 21 av 52 planlagte vindkraftprosjekter. Åtte av disse er vurdert til å ligge på det høyeste konfliktnivået, noe som betyr «svært stor konflikt».

- DN og RA mener at det ut fra et mål om å minske miljøkonfliktene er prinsipielt uheldig å anlegge mange små anlegg langs kysten, skriver institusjonene i et brev til Norges vassdrag- og energidirektorat NVE.

NVE behandler alle søknader om konsesjon til å bygge og drive vindkraftanlegg i Norge, og ligger under Olje- og energidepartementet.

- Slike anlegg vil kunne gi svært store virkninger på miljø og kulturminner, samtidig som de bidrar lite til energibalansen og nasjonale mål om produksjon av fornybar energi.

- Dette er et gedigent naturinngrep. Det er det største angrepet på den norske naturen siden utbyggingen av kraftverken på 20-tallet, raser Kurt Oddekalv fra Norges miljøvernforbund.

Kraftverket i den lille øykommunen Fijtar utenfor Bergen er en av mange aktører på kraftmarkedet som vil tjene penger på norsk vind. De vil bygge 36 vindmøller, og Fitjar Kraftlag har allerede søkt om konsesjon for utbyggingsselskapet Midtfjellet vindkraft AS.

- Det er feil å kalle dem vindmøller, sier Oddekalv til Dagbladet.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vindmøller er pene, lave og lydløse. Dette er vindturbiner med en lavfrekvensstøy som gjør folk gale etter en stund, tordner han.

Proporsjoner: Illustrasjonen viser størrelsen på vindturbiner i forhold til omgivelsene. Illustrasjon: Nmf.no
Proporsjoner: Illustrasjonen viser størrelsen på vindturbiner i forhold til omgivelsene. Illustrasjon: Nmf.no Vis mer

Lavfrekvent støy

Daglig leder i Midtfjellet Kraftlag, Ole Vidar Lønde, er uenig.

- Dette med støy stiller jeg meg regelrett lite forstående til. At støy fra vindmøller skal være en egen type støy stiller jeg meg tvilende til. Støy er nå engang støy. En moderne vindmølle har et lavt støynivå. Målinger vi har gjort, viser at boligene i stille vær har lik eller høyere bakgrunnsstøy, som vindsus fra busker og trær, menneskelig aktivitet, som fra en vindmøllepark.

Miljøvernforbundet hevder at lavfrekvent støy føre til trøtthet, anspenthet og angstanfall. Det er vanskelig å beskytte seg mot denne støytypen fordi lydbølgene når veldig langt og går gjennom vegger som er isolerte mot høyfrekvent støy.

- Å bli utsatt for lavfrekvent støy kan ha disse konsekvensene, men norske vindmølleparker vil sjelden være et problem for boliger. Det er de andre miljøaspektene som er viktige her. I andre land er støyen et problem, men ikke i Norge, fordi avstanden mellom vindturbiner og boliger er stor nok. I Tyskland og Nederland hvor avstanden er liten er støy et problem, forklarer ingeniør Sigurd Solberg fra firmaet Kilde-akustikk, som blant annet utfører kontroll og dokumentasjon av støysituasjoner og tiltak for å redusere støybelastning.

Ulønnsomt

Miljøvernforbundets Oddekalv hevder at vindkraft ikke lønner seg i Norge.

- En del av strømregningen går til enøk-tiltak. Det har vi vært med på å innføre. Det gikk til varmepumper og så videre, men nå går det til å bygge vindmøller. Det er så ulønnsomt at de må ha tilskudd, knurrer han.

VINDKRAFT-KYSTEN: Grafikken viser en oversikt over alle vindkraftprosjekter i Norge som enten allerede er bygget, er under planlegging eller hvor søknad om konsesjon er under behandling. De svarte møllene viser områder hvor søknad er avslått. Grafikk: Dagbladet
VINDKRAFT-KYSTEN: Grafikken viser en oversikt over alle vindkraftprosjekter i Norge som enten allerede er bygget, er under planlegging eller hvor søknad om konsesjon er under behandling. De svarte møllene viser områder hvor søknad er avslått. Grafikk: Dagbladet Vis mer

- Vindkraft er ikke lønnsomt i dag, medgir Agnar Aas, direktør i NVE, overfor Dagbladet.no.

- ENOVA i Trondheim, et statlig selskap som eies av olje- og energidepartementet, gir 25 prosent investeringsstøtte til bygging av vindturbiner. Det er ikke lønnsomt, og vi har støtteordninger for å få det på plass. Det er et politisk ønske fra Stortinget om å bygge vindkraftanlegg, forteller Sverre Syvertsen fra NVE.

Politisk ønske

Informasjonssjef i olje og energidepartementet Sissel Edvardsen kan fortelle hvorfor.

- Det står i Soria Moria-erklæringen at regjeringen vil øke utbyggingen av miljøvennlig vindkraft og gjennom konsesjonssystemet sørge for en god regional og nasjonal koordinering av vindkraftutbygging. Det er et mål å redusere klimagassutslippene.

Forbrukerne betaler

Det er strømforbrukerne som betaler for støtten til bygging av vindturbiner.

- Stortinget har pålagt alle forbrukere av strøm å betale 1 øre per kilowatt-time til energifondet. Årlig kommer det inn rundt 650 - 700 millioner kroner. Fondet disponeres av Enova, som jobber med energieffektivisering og økt produksjon av energi basert på fornybare energikilder. Vi skal blant annet stimulere til økt utbredelse av vannbåren varme og produksjon av vindkraft. Videre skal vi informere om energibruk, også overfor barn og unge. Midlene vi bruker til vindkraft varierer fra år til år, avhengig av hva vi har av søknader. Dette varierer fra 20 til 35 prosent av energifondets midler hvert år, kan kommunikasjonsansvarlig i Enova, Bård Bjerkaker, fortelle Dagbladet.no.

En gjennomsnittlig forbruker bruker rundt 20 000 kwt i året. Da betaler han eller hun rundt 200 kroner i året til energifondet. En del av pengene går altså til utbygging av vindkraft.

- Det er en forutsetning for å søke støtte hos Enova at man har fått konsesjon fra NVE. Vi gjør våre selvstendige faglige vurderinger der vi prioriterer produsert energi per statlig støttekrone, aktørenes gjennomføringsevne og mulighet for rask igangsetting, sier Bjerkaker

NORSK VINDPARK Denne vindparken på Smøla i Møre og Romsdal ble åpnet i 2002.
TEKNIKK: Vindturbinene har en rotordiameter på 80 til 100 meter.