Stort flertall for ny ekteskapslov

Regjeringspartiene sikrer sammen med Venstre og Høyre flertall i Stortinget for at lesbiske par kan få assistert befruktning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Loven forutsetter imidlertid at sæddonor skal være identifisert, og at barnet ved 18 års alder skal få vite hvem faren er.

Saksordfører Gunn Karin Gjul (Ap) sier det er flertall for hele den nye loven, selv om det i flere partier vil være enkeltrepresentanter som av overbevisningsgrupper vil stemme imot.

Stortinget behandler innstillingen fra familie- og kulturkomiteen 11. juni, og loven kan kanskje tre i kraft allerede ved årsskiftet. Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet går imot alle deler av loven.

- Dette er en merkedag. Denne loven vil fjerne alle typer diskriminering av homofile og lesbiske. Homofile skal kunne gifte seg, de skal få anledning til å adoptere og lesbiske kvinner skal få mulighet for assistert befruktning, sier Gjul.

- Seier for kjærligheten

SVs May Hansen betegner komitéinnstillingen som en historisk seier for kjærligheten. En samlet SV-gruppe slutter opp om reformen.

- Loven styrker rettighetene for barn som i dag bor hos homofile eller lesbiske par og gir foreldrene, uansett kjønn, samme lovbeskyttelse som andre. Dette er en seier for ekteskapet, sier Hansen.

Loven blir utstyrt med mulighet til å reservere seg, både for helsepersonell som av personlige grunner ikke kan bistå ved assistert befruktning, og for prester som ikke vil vie likekjønnede par

- Vi kommer ikke til å legge oss opp i hvordan kirken håndterer dette. Det er kirkens egen sak, sier Gjul bestemt.

Lovens fastsetting av 18-årsgrense for kjennskap til farens identitet er i tråd med dagens regler for adopterte barn. Hva som skjer før den tid, altså hvis en 15-åring begynner å spørre om sitt biologisk opphav, er det opp til foreldrepersonene å avgjøre.


Avgjørende

Venstres Trine Skei Grande sier det er et barns grunnleggende rettighet å kjenne sitt opphav. Derfor avviser Venstre anonym sæddonasjon. Lovforslaget fra regjeringen åpnet på visse betingelser også for befruktning ved klinikker som bruker anonyme donorer, men dette punktet vil etter alt å dømme blir nedstemt i Stortinget. Ellers blir loven vedtatt slik regjeringen la den fram.

Olemic Thommessen fra Høyre sier at enigheten rydder veien for en likestilling som det er all grunn til å være stolt av. Han tror at den etter hvert vil gli inn i den norske hverdagen som alle tidligere grep for økt likestilling. En håndfull Høyre-representer har varslet at de vil stemme imot.

Trond Lode fra Senterpartiet erkjenner at partiet er splittet, særlig i punktet som gjelder assistert befruktning for lesbiske par. Sp stiller sine representanter fritt, og mange vil gå imot denne delen av loven. Det gjorde også to av Sps statsråder, Magnhild Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete, sa loven ble behandlet i regjeringen.


Hvor mange?

Ingen i komiteen vet hvor stor pågangen blir på norsk helsevesen for slik bistand, ei heller hva ekstrakostnadene kan komme opp i. Thommessen tror ikke dette blir noe stort problem.

KrFs komitéleder May-Helen Molvær Grimstad er skuffet over innstillingen og mener at staten nå vil frata barn rett til en far.

- En kjønnsnøytral ekteskapslov underslår at både mors og fars nærvær i barnets oppvekst har en selvstendig verdi. Vi trenger fortsatt fedre i familien, sier hun.

KrF mener denne loven, samt flere beslektede lover som allerede er vedtatt, innebærer en grunnleggende omdefinering av ekteskapet på en måte som barn ikke er tjent med.

(©NTB)