OPPFORDRES TIL Å STEMME: Soldater holder bannere med oppfordring til å stemme i folkeavstemningen. Nei-sida har vært forhindret fra å drive valgkamp. Foto: Madaree Tohlala / AFP / NTB Scanpix
OPPFORDRES TIL Å STEMME: Soldater holder bannere med oppfordring til å stemme i folkeavstemningen. Nei-sida har vært forhindret fra å drive valgkamp. Foto: Madaree Tohlala / AFP / NTB ScanpixVis mer

Stort flertall for ny grunnlov i Thailand. Men militærjuntaen har forbudt nei-valgkamp og massearrestert motstandere

- Landet går mot halvautoritært styre, mener forsker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag har 50 millioner stemmeberettigede thailendere hatt mulighet til stemme over en ny grunnlov. Men folkeavstemningen er omstridt, og uroen rundt kaster lange skygger over gjennomføringen.

- Juntaens bruk av sin brutale antiopprørslov mot kritikere av grunnlovsutkastet skaper et fryktklima foran folkeavstemningen, sier Brad Adams, Asia-direktør i Human Rights Watch.

Varig innflytelse

Avstemningen er iverksatt av den sittende militærjuntaen, som tok makten i et kupp for to år siden. Mens juntaen selv sier den nye grunnloven vil bidra til større stabilitet og rede grunnen for et demokratisk valg til neste år, mener kritikerne den er skreddersydd for å gi militæret varig styrket makt, ifølge BBC News.

Ifølge den nye grunnloven, som er utarbeidet av en juntaoppnevnt kommisjon, skal militæret bl.a. utnevne alle representantene i Thailands overhus, senatet. Det vil gi dem betydelig innflytelse over politikken i landet, selv etter at demokratiet er gjeninnført.

I 15-tida, da 92 % prosent av stemmene er talt opp, melder den thailandske valgkommisjonen at 62 % har stemt ja til den nye grunnloven, ifølge AP.

Tolv kupp

Thailand ble et konstitusjonelt monarki - samme styresett som Norge - i 1932. Militæret har imidlertid hatt makten i store deler av perioden fram til nå, og hele tolv ganger har de begått kupp.

Da militæret tok makten i 2014, var landet preget av sterk politisk turbulens, ofte med voldelig utfall. Militærjuntaen - som kaller seg Det nasjonale råd for fred og orden - sier de grep inn for å gjenopprette roen i landet.

De siste ti åra har partier knyttet til magnaten Thaksin Shinawatra vunnet alle valgene, men alle regjeringene er blitt avsatt, enten av militæret eller domstolene. Thaksin selv har ikke vendt tilbake til Thailand siden 2008 og er nå dømt for korrupsjon in absentia.

AVSATT: Yingluck Shinawatra ble avsatt som statsminister like før kuppet i 2014. I dag var hun tidlig ute med å stemme. - Jeg er glad over at jeg fortsatt kan utøve mine rettigheter som thailandsk borger, sa hun. Foto: Lanusak Aowilas / Zuma / NTB Scanpix
AVSATT: Yingluck Shinawatra ble avsatt som statsminister like før kuppet i 2014. I dag var hun tidlig ute med å stemme. - Jeg er glad over at jeg fortsatt kan utøve mine rettigheter som thailandsk borger, sa hun. Foto: Lanusak Aowilas / Zuma / NTB Scanpix Vis mer

Søsteren Yingluck Shinawatra ble innsatt som statsminister i 2011, men ble avsatt av konstitusjonsdomstolen noen dager før militæret kuppet makten tre år seinere.

Ulovlig å demonstrere

Siden i fjor har det vært forbudt å demonstrere uten myndighetenes godkjennelse, og foran valget har det vært ulovlig å drive valgkamp for et nei til den nye grunnloven. Flere titalls personer er arrestert, blant dem et tidligere parlamentsmedlem og 19 medlemmer av den såkalte rødskjortebevegelsen, ifølge AFP.

Juntaens statsminister Prayuth Chan-ocha var tidlig ute med å stemme i morges. Han oppfordret alle til å gjøre som ham.

- Dette er deres plikt og del av demokratiet, av en internasjonalt anerkjent prosess, sa han.

Rent faktisk skulle thailenderne svare ja eller nei på spørsmålet «Godtar du grunnlovsutkastet?». De skal også svare på hvorvidt det utnevnte senatet (overhuset) skal få delta i utpekingen av statsministeren.

- Liten peiling

Menneskerettsorganisasjoner som Human Rights Watch er svært kritiske til valgkampforbudet, som de mener gjør det vanskelig å sette seg inn i hva det faktisk stemmes over. Mange thailendere har liten peiling på hvorfor de går til urnene i dag, ifølge BBC.

Dersom velgerne sier ja, vil den nye grunnloven bli innført og gi juntaen legitimitet fram mot det lovede valget til neste år. I motsatt fall beholder militæret uansett makten; hva som skjer med grunnloven, er mer uklart.

Går den nye grunnloven igjennom, vil den gjøre det vanskeligere for ett parti å få flertall i underhuset. Kritikere er mer bekymret for at alle de 250 setene i senatet vil bli utnevnt av militærregjeringen; med dagens grunnlov blir litt over halvparten av representantene valgt, mens resten blir utnevnt.

JUNTAENS LEDER: Statsminister og general Prayut Chan-ocha under en pressekonferanse i dag. Foto: Jorge Silva / Reuters / NTB Scanpix
JUNTAENS LEDER: Statsminister og general Prayut Chan-ocha under en pressekonferanse i dag. Foto: Jorge Silva / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Med den nye grunnloven vil de militære dermed få stor innflytelse i tilfelle ett parti ikke får flertall i underhuset - et sannsynlig scenario. Verken underhuset eller senatet har vært virksomt siden kuppet, og juntaen har siden sittet både med lovgivende og utøvende makt.

- Mot halvautoritært styre

- Dersom utkastet går igjennom folkeavstemningen, vil Thailand bevege seg mot et halvautoritært styre under oppsyn av de militære. Et ja vil også støtte opp under miltærets rolle sier Prajat Kongkirati, forsker ved Institute of Southeast Asian Studies, til CNBC.

- Men et stort nei-flertall vil minske juntaens legitimitet og den tradisjonelle eliten, som har støttet regimet. Det vil sende et sterkt signal til juntaen at den ikke ensidig kan innføre et nytt politisk regime uten en ekte deltakende prosess, sier forskeren.

Kongkirati sier det bredere spørsmålet for Thailand nå er hvordan landet kan bevege seg bort fra et halvautoritært styre og komme seg tilbake på veien mot en demokratisk utvikling.

- Imidlertid: Fram til en ny enighet er nådd mellom opposisjonspartier og interesseorganisasjoner, er utsiktene til en tilbakekomst til sivilt styresett dårlige, sier han.