15 000 OG BUNAD: Pernille Marie Hjelle Horntvedt konfirmerte seg i fjor, da gjennomsnittskonfirmanten fikk 40 000 kroner. For mamma Kristi Hjelle Horntvedt var det viktig at datteren brukte pengene på minner, ikke dagligdagse ting. Av foreldrene fikk Pernille bunad. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
15 000 OG BUNAD: Pernille Marie Hjelle Horntvedt konfirmerte seg i fjor, da gjennomsnittskonfirmanten fikk 40 000 kroner. For mamma Kristi Hjelle Horntvedt var det viktig at datteren brukte pengene på minner, ikke dagligdagse ting. Av foreldrene fikk Pernille bunad. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Stort press blant konfirmantene: «I etterkant dreide det seg om pengene man fikk. Alle spurte hverandre «hvor mye fikk du?»

Gjennomsnittskonfirmanten får over 30 000 kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det var viktig for oss at ikke Pernille brukte opp konfirmasjonspengene sine på klær, sko og vesker. At ikke det ble svidd av på daglig bruk, men gikk til ferier, opplevelser og minner, sier mamma Kristi Hjelle Horntvedt. 

Dagbladet møter trebarnsmoren og datteren (16) utenfor Nordseter skole på Nordstrand, sørøst i Oslo. 

En undersøkelse Ipsos MMI har gjort for DNB, viser at gjennomsnittskonfirmanten kommer til å få 33 500 kroner i år. 

I fjor, da Pernille konfirmerte seg i Ljan kirke, lå tallet på 40 000 per er konfirmant. Selv fikk Pernille bunad til gjennomsnittsbeløpet av foreldrene, smykker og 15 000 kroner av gjestene og en stor fest hjemme i hagen. 

- Dreide seg om pengene - Før konfirmasjonen hadde jeg forventet at jeg kom til å få cirka like mye penger som venninnene mine i samme område som meg. Det synes jeg var rimelig. Jeg ønsket meg også smykker og denne klokka, sier hun mens hun stolt viser fram uret på armen.

- Bunad hadde jeg fra før av, men ønsket meg en ny en som jeg kunne føle større tilknytning til, sier Pernille Marie Hjelle Horntvedt til Dagbladet. 

Hun forteller at forventningene til konfirmasjonsdagen handlet om feiringen. Pengene hadde hun ikke tenkt så mye på. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men i etterkant ble det til at det dreide seg mer om pengene man fikk. Det er vanskelig å unngå. På skolen spurte alle hverandre «hvor mye fikk du?». Jeg delte beløpet med venner, men ikke med alle andre, sier hun. 

- Det var nok lett for folk å føle på sjalusien når det ble så stort fokus på pengene. 

- Men det er kanskje litt lettere for jentene, skyter mamma Kristi inn: 

- Får veldig mye - De ønsker seg gjerne bunad, og det er en kostbar ting. Det er nok vanskeligere med guttene, som kanskje bare ønsker seg penger. Men det er klart, konfirmantene får veldig mye. Det er høyt forbruk. 

Trebarnsmoren forteller at foreldrene på skolen snakket sammen om beløp og forventninger før tenåringene deres konfirmerte seg. 

- PRESS: - På skolen spurte alle hverandre «hvor mye fikk du?». Jeg delte beløpet med venner, men ikke med alle andre, sier Pernille, som konfirmerte seg i fjor. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
- PRESS: - På skolen spurte alle hverandre «hvor mye fikk du?». Jeg delte beløpet med venner, men ikke med alle andre, sier Pernille, som konfirmerte seg i fjor. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Nesten alle jentene fikk bunad, og så fikk guttene et tilsvarende beløp inn på konto, sier hun. 

16-åringen sier hun har inntrykk av at noen brukte pengene på de tingene hun selv hadde fått beskjed om å la være. 

- Det er litt status å ha dyre vesker og klær, og jeg har en følelse av at noen i området brukte pengene sine på slike dyre ting. Men jeg tror generelt at dagens ungdoom er flinke til å spare og på å bruke pengene på dyre, verdifulle ting, sier hun. 

Festen hadde familien hjemme, og ekstra vaser, porselen, stoler og bord fikk de låne av naboer og familie. Festen kostet 20 000 kroner. 

- Jeg vet om andre familier som booket dyre resturanter et år i forveien. Det blir for mye, synes jeg. Det må jo koste det dobbelte, sier moren.  

LES OGSÅ: Bortskjemte barn? Skyld deg selv, sier forbrukerøkonom: - Foreldre skjemmer bort barna sine. 

Må notere før nestemann Pernille har fortsatt noen penger igjen fra festen i fjor. Hun brukte en del på en ferietur med søsteren og venninner til onkel og tante i Dubai, og kjøpte seg ny mobil.

- Jeg kommer aldri til å glemme den turen, så jeg er veldig glad for at jeg kunne bruke pengene på et slikt minne, sier hun. 

Om et år er det Pernilles lillesøster sin tur, og om fem, seks år er det lillebrorens tur. 

- De forventer nok at de får en like fin fest. Jeg må nesten notere ned det jeg gjorde og brukte på Pernille, så ikke jeg gjør forskjell på dem, ler mamma Kristi. 

På en benk i Tøyenparken møter Dagbladet Robin Magnussen (15) fra Oslo. Neste uke er det hans tur. 

PENGER PÅ PC: Robin (15) sier «oi» når Dagbladet sier at gjennomsittskonfirmanten i fjor fikk 40 000 kroner. Han synes beløpet er høyt. Skal han kjøpe seg noe fint, blir det en PC. Foto: Therese Doksheim / Dagbladet
PENGER PÅ PC: Robin (15) sier «oi» når Dagbladet sier at gjennomsittskonfirmanten i fjor fikk 40 000 kroner. Han synes beløpet er høyt. Skal han kjøpe seg noe fint, blir det en PC. Foto: Therese Doksheim / Dagbladet Vis mer

- Jeg gleder meg veldig, det blir en stor dag. Alle i familien min er konfirmert, og nå er det min tur til å tre inn i de voksnes rekker, sier Robin. 

Vil lære om forbrukerøkonomi Feiringen finner sted i Bergen helga etter. Før Dagbladet rekker å spørre ham om forventningene til konfirmasjonsdagen, skyter 15-åringen inn: 

- Jeg synes vi skulle lært om forbrukerøkonomi på skolen. Man får så mye penger, uten at man vet hvordan det er best å bruke dem. Jeg vil jo ikke kaste dem bort på godterier og tull. Kanskje jeg skal spare dem? Jeg vet ikke hvordan man gjør det, sier han. 

- Broren min har rådet meg til å passe på, og ikke sløse bort pengene. Det er mulig jeg kjøper meg en PC, siden vi har stor bruk for det på skolen. Foreldrene mine skal sette penger inn på kontoen min, sier han.

Robin synes 40 000, fjorårets gjennomsnittstall, er veldig høyt. 

- Oi. Det er mye penger. Helt ærlig tenker jeg ikke på pengene, jeg gleder meg bare til å se slekta mi i Bergen og feire dagen, sier han.

9 990 15-åringer konfirmerte seg humanetisk i 2014, mens omtrent 40 054 konfirmerte seg i Den norske kirke i 2013 - som er de siste tilgjengelige tallene på kristelig konfirmasjon. 

FORBRUKERØKONOM: Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB, som har hentet inn de ferske konfirmasjonstallene. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FORBRUKERØKONOM: Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB, som har hentet inn de ferske konfirmasjonstallene. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer