Stort skritt mot fred

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Med overveldende flertall anbefalte IRAs politiske fløy Sinn Fein i helga sine medlemmer å stemme ja til fredsavtalen om Nord-Irland. Samtidig åpnet partiets ekstraordinære landsmøte, med støtte fra fire dømte IRA-terrorister på permisjon, for at medlemmene skal kunne stille til valg i en ny nordirsk lovgivende forsamling. Med dette historiske vedtaket stiller alle de viktigste politiske partiene i Nord-Irland, med unntak av pastor Ian Paisleys ytterliggående unionistparti, seg bak et ja til fredsavtalen i folkeavstemningen lørdag 22. mai.
  • Vedtaket er en stor personlig triumf for Sinn Fein-lederen Gerry Adams og partiets sjefforhandler Martin McGuinness. Det innebærer også et stort skritt videre på veien mot et ja-flertall for fredsavtalen. Men ekstrem voldsutøvelse fra sekteriske grupper på begge sider i konflikten kan fremdeles hindre veien mot fred. En republikansk utbrytergruppe som kaller seg Det virkelige IRA, har erklært krig mot fredsavtalen, og forsøkte natt til søndag å angripe en politistasjon med bombekaster.
  • I dag vil den britiske finansministeren Gordon Brown lansere en økonomisk hjelpepakke for Nord-Irland på minst 100 millioner pund. Brown planlegger som den første britiske finansministeren på flere tiår å besøke Belfast. I tida etter folkeavstemningen vil økte investeringer og lavere arbeidsløshet være en viktig forutsetning for at konstitusjonelle endringer og utviklingen av nye politiske institusjoner skal bli vellykte. Det har tatt 70 år før Sinn Fein har kunnet godta et nordirsk parlament som noe annet enn en trussel mot en samlet irsk stat.
  • Synet av glade IRA-fanger på Sinn Feins møte har provosert mange unionister. I dagene fram mot folkeavstemningen vil det være helt avgjørende at splittelsen blant unionistene ikke får ødelegge det som kan bli et enestående konstitusjonelt kompromiss etter 30 års intern konflikt og over 3400 tapte menneskeliv.