Storting og president

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den norske lægeforening ter seg som om det er Legeforeningens oppgave å styre norsk helsevesen og helsepolitikk, ikke Stortingets. Ifølge president Hans Petter Aarseth kan ikke Legeforeningen akseptere fastlegeordningen dersom reformen gir legene dårligere arbeidsbetingelser enn i dag. «Mine medlemmer vil da gi sentralstyret beskjed om ikke å slutte seg til fastlegeordningen,» truet legepresidenten i Dagsrevyen nylig.
  • I så tilfelle vil legene velte en helsereform Stortinget har bestemt skal gjennomføres. Stortinget vedtok i fjor å innføre en ordning der primærlegene gjennom avtale med kommunen skal ha ansvar for et visst antall pasienter som står på liste hos legen. Flertallet i Stortingets sosialkomité ga Helsedepartementet en relativt detaljert instruks for hvordan fastlegereformen skal utformes. Forslaget til forskrift, som Legeforeningen nå tordner mot, ligger innenfor disse rammene.
  • Motstanden mot fastlegereformen har hele tida vært stor i Legeforeningen. Til tross for at legene arbeider på folketrygdens og kommunenes regning, ønsker de å utøve legegjerningen som et fritt yrke. Ved fastlegeordningen vil kommunene i langt større grad kunne styre legenes arbeidsoppgaver og arbeidstid. Og dette er noe av hensikten med reformen: At legenes kompetanse og de offentlige helsebudsjetter skal brukes der og på den måten det trengs mest.
  • Hans Petter Aarseths tøffe tone er kanskje ment som indremedisin overfor Legeforeningens medlemmer, og som posisjonering foran Stortingets behandling av lov og forskrifter om fastlegeordningen og foran forhandlingene om de økonomiske satsene. Men presidenten lyder som om fagforeningen han er leder for har vetorett overfor helsepolitiske vedtak. Kanskje har ikke Den norske lægeforening fått med seg at i norsk statsforfatning kan ingen president nedlegge veto mot nasjonalforsamlingens vedtak, i alle fall ikke en fagforeningspresident.