Stortinget åpner for mer bruk av overtid

Odelstinget vedtok torsdag kveld endringer i arbeidsmiljøloven som åpner for mer bruk av overtid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at liberaliseringen vil brutalisere arbeidslivet. Arbeidstakerorganisasjonene er også sinte, og mener at arbeidstakerne nå kommer under et utilbørlig press fra arbeidsgiverne.

Flertallet besto av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. De sørget for at rammene for å jobbe overtid blir utvidet fra 200 til 400 timer per år. Dette kan gjøres ved at det inngås en avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Lovens rammer for tillatt overtid for en uke og fire sammenhengende uker blir opphevet.

Symbolpolitikk

I debatten viste flertallet til at de fleste søknader om dispensasjon om overtid utover 200 timer blir innvilget med dagens lovgiving. Derfor mente flertallet at det er en kamp om symbolpolitikk når regjeringens forslag framstilles som en primitivisering og brutalisering av arbeidslivet.

Bakgrunnen for endringene er å oppnå økt fleksibilitet og gjøre det lettere for bedrifter å konkurrere om oppdrag som medfører arbeidstopper.

Usolidarisk

Sigvald Oppebøen Hansen (Ap) mener at endringene er feil medisin i dagens situasjon.

- Det er usolidarisk i en tid med 10.000 ledige når vi vet at dagens bruk av overtid tilsvarer 65.000 årsverk. Mer overtid er heller ikke svaret på en utvikling der tallet på langtidssykmeldte og uføretrygde øker på grunn av større press og stress i arbeidslivet, sier han.

Lederen i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sier at mange arbeidstakere kommer under økt press.

- Dette er kortsiktig tenkning, og stikk i strid med filosofien bak et inkluderende arbeidsliv, sier hun.

NTB