Stortinget enige om statskirke-kompromiss

Kirka får utnevne biskoper selv, men de skal fortsatt være ansatt i staten. Ingen medlemsavgift.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Partiene på Stortinget er enige om et historisk forlik i debattenom forholdet mellom staten og statskirken.

Her er forliket

Her er hovedpunktene i forliket:

Kirken skal på sikt få utnevne sine biskoper selv. I dag velger regjeringen mellom kandidater utpekt av kirken. 

Halvparten av regjeringens medlemmer skal ikke lenger være nødt til å være medlem av statskirken.

Dette fordi det såkalte "kirkelige statsråd", der regjeringen har tatt beslutninger om kirkesaker, opphører. Det betyr at grunnloves paragraf 12 , annet ledd

og 27 annet ledd oppheves

Den norske kirke skal fortsatt ha en særlig forankring i Grunnloven, og kommunene skal fortsatt finansiere virksomheten i sine lokale kirker.

FORSATT STATENS MENN: : Kultur- og kirkeminister Trond Giske (ved bordenden) i møte med biskopene tidligere i år.
Foto: Lise Åserud / SCANPIX . Foto: Lise Åserud / SCANPIX .
FORSATT STATENS MENN: : Kultur- og kirkeminister Trond Giske (ved bordenden) i møte med biskopene tidligere i år. Foto: Lise Åserud / SCANPIX . Foto: Lise Åserud / SCANPIX . Vis mer

Fortsatt ansatt av staten

Biskoper, proster og prester skal fortsatt være statstjenestemenn. Kongen må fortsatt bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.

Det blir ikke noen medlemsavgift i Kirken. Den skal fortsatt finansieres over skatteseddelen.

Grunnlovens paragraf to endres til "Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.”

I forliket står det også at det skal gjennomføres en "demokratireform" i kirken, slik at medlemmene i kirken får mer å si. Dette arbeidet skal ta utgangspunkt i Bakkevigsutvalgets innstilling, og være gjennomført innen 2011.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sp snudde

Enigheten om et statskirkeforlik kom etter at Senterpartiets landsstyre hadde gitt partiets stortingsgruppe ryggdekning for å fortsette forhandlingen om et stat-kirke-kompromiss,  skriver NTB 

Sp har ønsket å videreføre dagens statskirkeordning og har hatt et solid landsmøtevedtak bak seg på det. Men mot slutten av forhandlingene i Stortinget innså partiet at dette slaget var tapt og at det gikk mot et kompromiss blant partiene på Stortinget.

Stortinget enige om statskirke-kompromiss

- Stort og historisk

Smilene satt løst da de sju partiene la frem avtalen med påfallende stolthet i ettermiddag. Gjennomgangstemaet var «historisk». Statsråd Trond Giske åpnet det hele med å påstå at norgeshistoriens største gruppearbeid ligger bak vedtaket partiene har blitt enige om.

- Alle sju partier har vunnet og tapt saker i disse forhandlingene. Men først og fremst har alle vunnet for å ha kommet frem til en enighet. Og det er kanskje etter mitt syn noe av det fineste med vår samfunnsform, at vi noen ganger hever blikket, legger partipolitikk til side, og faktisk gjør ting sammen til det beste for det norske folk, sa Giske.

Fortsatt folkekirke

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens leder, Ine Marie Eriksen-Søreide fra Høyre, sier det viktigste for partiet var å sikre økt selvstyre for kirken.

- Kirka kommer til å få løsere bånd til staten, men vil fortsatt være en folkekirke, forsikret hun.

Frps Anders Anundsen mener forliket utgjør den største kirkereformen på 150 år.

- Og dette er en historisk politisk enighet. Her har vi lagt et svært godt utgangspunkt for både kirken og landet, understreket Anundsen.

Fornøyd og betenkt
Også SVs Rolf Reikvam sa seg fornøyd. Men lot betenkeligheter til både verdiparagraf og kirkens forankring i grunnloven skinne gjennom.

- Vi ønsker et skille mellom stat og kirke. Vi har med denne avtalen kommet et stykke på vei. Men nå må kirken skjerpe seg ved å innordne seg demokratiske prinsipper. Avtalen gir vesentlige svakere bånd mellom stat og kirke. Men vi skjønner ikke hvorfor vi trenger en egen verdiparagraf i grunnloven, sa Reikvam.

KrFs Dagrun Eriksen oppsummerte prosessen som historisk, ryddig og krevende.

- Vi har laget noe som vil være godt for vår norske kirke og vårt folk. For oss er to viktige elementer sikret: En grunnlovsforankret folkekirke som kan utnevne egne ledere, og en verdiparagraf med klar kristen og humanistisk innhold, sa Eriksen.

Blir folkekirke

Senterpartiets Inger S. Enger minnet fremmøtt presse om at Norge har hatt statskirke i 500 år.

- I dag har vi lagt til rette for at vi kan gå videre i utviklingen. Vi har kommet frem til et godt vedtak for en bred og inkluderende folkekirke. Samtidig har vi fått grunnlovsfestet en særstilling for kirken. Det siste gir Senterpartiet et fotavtrykk i dette arbeidet, sa hun.

Men Enger gjorde det klart at partiet krever resultater. Hvis ikke evalueringer viser at vedtaket gir positiv effekt, vil Senterpartiet stemme mot et endelig vedtak i slutten av stortingsperioden.

Statsreligionen borte

Odd Einar Dørum fra Venstre brukte idrettsmetaforer for å understreke sitt syn.

- Vårt mål har vært at statsreligionen skal bort, og kirken settes fri. For å sammenligne dette med ett 400-meter løp - nå er vi halvveis, sa Dørum.

- Det å velge biskoper sjøl er viktig. Og det har aldri vært et problem for oss at kirken skulle bli mer demokratisk, sa veteranen og høstet lavmælt latter.

Han mener vedtaket sikrer at statsreligionen blir borte.

- Vi tror kirka er i stand til å bære et demokrati, sa Dørum.