Stortinget gransker

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det ser nå ut til å bli politisk flertall for å la Stortinget, og ikke regjeringen, nedsette kommisjonen som skal granske Mehamn-ulykken på nytt. Det er klart etter at Ap-leder Jens Stoltenberg i går anbefalte dette, og statsminister Kjell Magne Bondevik var åpen for det samme. SV var i utgangspunktet alene om å ønske dette, men har siden fått følge av Sp, og nå også Ap og KrF. Etter vår mening er det et klokt standpunkt. Nye opplysninger og vitneutsagn de siste to ukene har gjort det helt klart at det er grunnlag for å granske ulykken på nytt. Når vi, i likhet med stortingsflertallet, anbefaler at Stortinget bør ha ansvaret for denne tredje granskingen, er det først og fremst ut fra et spørsmål om tillit til resultatet av granskingen.
  • Vel kan det innvendes at dette dreier seg om en flyulykke, og at omstendighetene skiller seg klart fra det som førte til at Stortinget i sin tid oppnevnte Lund-kommisjonen. Den gangen hadde ikke opposisjonen tillit til at regjeringen ønsket å avdekke alle kritikkverdige forhold, og tok derfor saken i egne hender. Men resultatet av Lund-kommisjonen ble en renselse for hele samfunnet. Den fungerte mer som en sannhetskommisjon enn som en domstol. Den felte riktignok en dom over historien, men ga først og fremst en oppreisning til dem som var krenket av et statsapparat. Framfor alt kunne politikerne tappe en byll som hadde verket i over en generasjon og skapt berettiget og uberettiget mistanke mellom statsbærende partier og systemkritiske borgere.
  • Mehamn-ulykken er også en slik verkebyll. Ulykken fant sted under den kalde krigen i et meget høyspent område. Det gir næring til mistanker om at opplysninger er fortiet og skjøvet under teppet av hensyn til rikets sikkerhet og Norges forhold til fremmede makter. Vi kan godt forstå at lederen for Flyhavarikommisjonen, Wilhelm Mohr, opplever slike mistanker krenkende og sårende. Men hvis han er sikker på sine konklusjoner, vil også han være tjent med at ulykkens årsaker denne gang granskes av en «høyere rettsinstans». Formålet med en gransking må være å komme til bunns i saken. Men skal vi være overbevist om at vi har kommet til bunns, må granskerne ha tillit i alle leirer. Det er lettere for Stortinget å oppnå enn regjeringen.