DØDSBRANN: Torsdag kommer Stortingets granskingskommisjon med sin rapport om dødsbrannen om bord på Scandinavian Star i april 1990, der 158 mennesker døde i brannen på fergen og én person døde av skader i ettertid. Her er skipet avbildet i Lysekil 8. april 1990. Foto: Peter Dejong / AP / NTB Scanpix
DØDSBRANN: Torsdag kommer Stortingets granskingskommisjon med sin rapport om dødsbrannen om bord på Scandinavian Star i april 1990, der 158 mennesker døde i brannen på fergen og én person døde av skader i ettertid. Her er skipet avbildet i Lysekil 8. april 1990. Foto: Peter Dejong / AP / NTB ScanpixVis mer

Scandinavian Star

Stortinget med granskingsrapport: Avviser sabotasjeteorier om «Scandinavian Star»-brannen

Granskingskommisjon med stor rapport om brannen der 159 døde. Stiftelse for gjenopptakelse er skuffet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Katastrofebrannen om bord på passasjerferga «Scandinavian Star» 7. april 1990 kostet 159 mennesker livet. Skipet tok fyr på jomfruturen mellom Oslo og Frederikshavn i Danmark.

136 av de som døde i brannen var nordmenn.

Spørsmålene har vært mange om hva ulykken egentlig skyldtes, og hvem som var ansvarlig. Mistanker og påstander om sabotasje, brannstiftelse og forsikringssvindel har vært reist.

Men til nå har det kommet få svar. En ny politietterforskning som ble igangsatt i 2014, konkluderte i fjor med at ingenting kunne bevises, og saken ble henlagt. Den samme linja legger kommisjonen seg på. De mener det ikke er grunnlag for å si at sabotasje forsterket brannen.

- Rapporten er nedslående og den har en rekke faktiske feil. Kampen for sannheten fortsetter, sier Sigurd Klomsæt, advokat for Stiftelsen etterforskning av mordbrannen på «Scandinavian Star» til Dagbladet etter at kommisjonens rapport ble kjent.

Avviser sabotasje

I 2015 oppnevnte Stortinget en egen uavhengig granskingskommisjon. I dag legger kommisjonen den endelige rapporten på 228 sider fram for Stortinget.

NEKTER Å LA SEG AVHØRE: Flemming Thue Jensen, danskenes sjefetterforsker, nekter å la seg avhøre i «Scandinavian Star»-saken. Det sa han selv under pressekonferansen søndag 21. februar. Video: NTB Scanpix Vis mer

Kommisjonens oppgave har først og fremst vært å vurdere om den informasjonen Stortinget har fått under tidligere behandlinger av saken, gir et korrekt og utfyllende bilde av saken.

I fjor kom det fram at den danske sjefetterforskeren Flemming Thue Jensen mener brannen var resultat av sabotasje, og «en djevelsk» plan utført av folk fra mannskapet.

Granskingskommisjonen avviser flere av den danske etterforskerens teorier.

Det knekte oljerøret

En av de mest framtredende teoriene det siste året har vært at et ødelagt hydraulikkoljerør ble sabotert med vilje for å få spre brannen.

Kommisjonen avblåser også teorier om at sengebunner ble lagt i korridorene for å spre brannen, og mener det skjedde ved ID-arbeid i etterkant.

RØRET: Dette bruddet i et hydraulikkoljerør har vært næring til mange spekulasjoner om brannen om bord på «Scandinavian Star». Granskingskommisjonen mener  bruddet skjedde etter brannen. Foto: Dantest
RØRET: Dette bruddet i et hydraulikkoljerør har vært næring til mange spekulasjoner om brannen om bord på «Scandinavian Star». Granskingskommisjonen mener bruddet skjedde etter brannen. Foto: Dantest Vis mer

Kommisjonen konkluderer med at det ikke er holdepunkter for at brannen fikk næring fra olje som ble spredt via det omtalte bruddet i hydraulikkrøret. De mener bruddet skjedde i etterkant.

De har heller ikke funnet holdepunkter for teorien om at dieselolje er blitt pumpet ut fra dieseltanker og ut i skipet for å tilføre brannen energi, eller at noen har sabotert lense- og brannpumpene.

Samtidig er det blitt framsatt teorier om at innlastningen av biler i Oslo ble gjort på en slik måte at skipet skulle destabiliseres og at stenging og åpningen av dører kan ha vært sabotasje. Kommisjonen avviser begge disse sabotasjeteoriene.

Les hele rapporten her!

Usannsynlig at mannskapet står bak

Sjefsetterforsker Thue Jensen har pekt mot tre konkrete personer han mener sto bak sabotasjen. Det er blitt framsatt flere påstander om at tre i skipets maskinbesetning sto bak sabotasjen.

Dette mener kommisjonen ikke er sannsynlig. De skriver at de tre ble evakuert til fartøyet «Stena Saga».

- Kommisjonen peker først og fremst på det helt innlysende; de tre fra maskinbesetningen hadde etter dette ikke lengre noe herredømme over hvorvidt noen kom til å sende dem tilbake igjen til «Scandinavian Star»

KATASTROFE: 159 mennesker døde under brannen om bord på «Scandinavian Star». Her bilde fra etter brannen. Foto: Per Løchen / NTB scanpix
KATASTROFE: 159 mennesker døde under brannen om bord på «Scandinavian Star». Her bilde fra etter brannen. Foto: Per Løchen / NTB scanpix Vis mer

- Disse opplysninger finner kommisjonen vanskelig kan forenes med teorien om at der forelå en plan fra de tre besetningsmedlemmene om å dra tilbake til skipet med skadehensikt, heter det i rapporten.

Stiftet ved åpen ild

En dansk lastebilsjåfør (37) som døde under brannen ble tidlig pekt ut av politiet som mistenkt for brannstiftelse, mens også andre er blitt anklaget for å stå bak. Disse forholdene har ikke kommisjonen tatt for seg.

Spørsmål knyttet til selve brannstiftelsen har kommisjonen på denne bakgrunn ikke gått nærmere inn på. Den første brannen skjedde mellom 01.45 og 02.00 natt til lørdag 7. april i en bylt sengetøy utenfor en lugar. Denne ble slukket. Noe etter klokka 02.00 oppsto det en ny brann, som etter kort tid spredde flammer og giftig røyk rundt i skipet. Kommisjonen mener det er overveiende sannsynlighet at denne brannen legger ble påtent ved bruk av åpen ild.

- Det må legges til grunn at brannen ble stiftet på et sted og på et tidspunkt hvor det ikke foreligger vitneobservasjoner, heller ikke av den mistenkte brannstifteren. Det var for øvrig ingen tekniske bevis som kunne knytte mistenkte til brannstiftelsen, skriver kommisjonen, som ble ledet av sorenskriver Frank Kjetil Olsen.

De skriver videre at det ikke var bevis for å gjennomføre en straffesak. Ettersom saken ble henlagt etter bevisets stilling, mener kommisjonen det ikke er grunn å presentere saken uten at mistenkte eller hans etterlatte får svare for seg.

Ingen holdepunkter for forsikringssvindel

Omstendighetene rundt og etterforskningen av brannen natt til 7. april 1990 har vært gjenstand for diskusjoner, uten at det er kommet klare svar. Her er skipet avbildet ved kaia i Lysekil. Foto: Tor Arne Dalsnes / NTB scanpix
Omstendighetene rundt og etterforskningen av brannen natt til 7. april 1990 har vært gjenstand for diskusjoner, uten at det er kommet klare svar. Her er skipet avbildet ved kaia i Lysekil. Foto: Tor Arne Dalsnes / NTB scanpix Vis mer

«Den innledende ansvarsdelingen mellom norsk, dansk og til dels svensk politi har vært gjenstand for mye kritikk i årene etter katastrofebrannen. At delingen av saken i praksis viste seg å by på problemer, ser ut til å være noe de involverte myndigheter raskt erfarte og tok lærdom av.

De siste 27 åra har det blitt framsatt flere teorier om ulike former for forsikringssvindel i forbindelse med brannen i 1990. Det har blant annet blitt hevdet, men aldri bevist, at «Scandinavian Star» var kaskoforsikret i flere forsikringsselskaper, og at forsikringstakerne skal ha fått utbetalt erstatning flere ganger.

- Det er ikke noe med verken verdifastsettelsen eller forsikringen som skulle tilsi at det er snakk om noen svindel, sa politimester Hans Sverre Sjøvold til NTB i august i fjor.

Kommisjonen har også utredet påstandene om en mulig forsikringssvindel, men skriver i den ferske rapporten at de ikke har avdekket noen informasjon som gir holdepunkter for andre konklusjoner enn den politiet tidligere har kommet fram til.