Stortinget ønsker ny terrorlov

Stortingsflertallet ønsker en ny terrorlov, selv om kritikken mot regjeringens høringsutkast er hard.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tunge instanser som Riksadvokaten, Advokatforeningen og Amnesty International er blant dem som har kritisert regjeringens utkast til ny lov i harde ordelag.

Flertallet mener likevel at det er behov for en ny lov, men understreker at Justisdepartementet må ta hensyn til den kritikken som er kommet.

- Det er nødvendig med en ny lov. Det er ikke unaturlig med kritikk i en høringsrunde, og jeg regner med at Justisdepartementet tar hensyn til de innvendingene som er kommet fram. Men det er viktig å huske på at vi her ikke snakker om hverdagskriminalitet. Det handler om alvorlige forbrytelser, og derfor er det viktig å ha relevante virkemidler, sier lederen i Stortingets justiskomité, Trond Helleland (H).

Fremskrittspartiets talsmann Jan Arild Ellingsen mener det er et klart behov for å skjerpe loven. Han har så stor tiltro til det norske samfunnet at han ikke tror at en ny terrorlov vil gå på rettssikkerheten løs.

Uakseptabelt forslag

I forslaget som er sendt ut på høring, foreslår Justisdepartementet blant annet økt adgang til bruk av såkalt utradisjonelle etterforskningsmetoder, utvidet strafferamme og forbud mot pengeinnsamlinger til det som defineres som terrororganisasjoner.

Reaksjonene har vært sterke fra mange av høringsinstansene. Kritikken går først og fremst ut på at forslaget favner for vidt, og at rettssikkerheten kan komme i fare.

Riksadvokaten mener at forslagene er unødvendige, og at de viser at det er «umulig å utforme en tilfredsstillende lovtekst som rammer terrorisme». Han går så langt som å anbefale at forslagene ikke blir lagt fram for Stortinget.

Advokatforeningen er enig i dette, og sier i sin uttalelse at det ikke er behov for noen ny lov med unntak av bestemmelsene om finansiering av terrorisme.

Kritikerne får langt på vei støtte fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Sp-leder Odd Roger Enoksen sier til Klassekampen at regjeringen går for langt, og at forslagene bryter med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Han håper det som legges fram for Stortinget blir vesentlig endret i forhold til forslagene i høringsutkastet.

Første trekk

Kristelig Folkepartis talsmann Einar Holstad har merket meg at Riksadvokaten er redd for å overdrive virkemiddelbruken.

- Vi må ikke frata oss muligheten til å komme grov kriminalitet i forkjøpet. Det er viktig å kunne ta det første trekket og ikke hele tiden være på etterskudd, sier han.

- Det blir litt lettvint at hensynet til «hvermannsen» skal veie tyngre enn grov kriminalitet som kan terrorisere samfunnet vårt. Jeg vil ikke frata meg selv muligheten til å vurdere en ny lov, men vi må ikke skape usikkerhet for lovlydige borgere og lovlige organisasjoner, sier Holstad.

Ja til økonomiske virkemidler

Arbeiderpartiets talsmann Knut Storberget sier at det viktigste er at rettssikkerhetsgarantiene ikke rokkes ved i kampen mot terrorisme. Han er positiv til forslagene om å bruke økonomiske virkemidler.

- Jeg er positiv til forslagene fra regjeringen om økonomiske tiltak som inndragning av penger og frysing av konti. Disse vil jeg anbefale overfor vår stortingsgruppe. Ap må markere at partiet er opptatt av å ramme de økonomiske virkemidlene som ligger under alle typer kriminalitet, sier han.

Storberget mener departementet bør gå en runde til når det gjelder å definere og klargjøre hva terrorisme er.

(NTB-Svein Kristoffersen)