Stortingets hysjgranskere visste ikke om hemmelige lokaler

Var inntil nylig ukjent med hemmelige E-lokaler i Havnelageret i Oslo sentrum.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dette opplyser flere kilder til NRK og Dagbladet.

NRK og Dagbladet avdekket i går at EOS-utvalget slo til mot E-tjenesten etter å ha mottatt bekymringsmeldinger om innholdet i det såkalte «Fagarkivet». Kildearkivet inneholder 400 papirmapper med sensitive personopplysninger på norske statsborgere som har vært og er kilder for E-tjenesten. Det er også registrert opplysninger og etablert mapper på norske statsborgere som E-tjenesten ønsker å etablere en kilderelasjon til.

Det er også innhentet og registrert sensitive personopplysninger på familiemedlemmer av kilder, i enkelte tilfeller sykdomshistorikk om ektefeller og barn. EOS-utvalget undersøker nå om E-tjenestens registreringer kan være brudd på norsk lov.

Vil ikke svare Utvalgets leder, Eldbjørg Løwer, vil ikke kommentere opplysningene om at EOS-utvalget tidligere ikke var kjent med E-tjenestens virksomhet i Havnelageret før bekymringsmeldingene rundt «Fagarkivet» kom på bordet.

- Det vil jeg ikke svare på.

- Hvorfor ikke?

- Fordi jeg har ikke noe behov for å gjøre noe mer med det. Vi kommer tilbake til det. Jeg kan ikke drive løpende saksbehandling med journalister, sier Løwer.

Hun vil heller ikke kommentere spørsmål om utvalget fikk den tilgangen de ønsket til dokumenter hos E-tjenesten eller ikke.

Gikk igjennom Da EOS-utvalget slo til tirsdag, insisterte E-tjenesten på å gjennomgå hver enkelt personmappe før denne ble vist fram til EOS-utvalget. Da ble ikke bare kilders navn fjernet, men også enkeltdokumenter som i sum ville kunne bidra til en indirekte identifisering av kildene.

Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, var i går krystallklar på at EOS-utvalget ikke vil få tilgang til opplysninger som berører identiteten til tjenestens kilder.

- De fikk tilgang til den informasjonen de ba om for å danne seg et bilde av den virksomheten som her er omtalt.

- Når det gjelder det arkivet som de var ute etter info om fikk de fri tilgang på all info?

- Innenfor de rammer som Stortinget har trukket opp fikk utvalget den tilgangen de skal ha.

- Er det dere som tolket på stedet hva de retningslinjene sier om hva slags info dere skal gi dem?

- Ja, det er helt åpenbart.

Sensitiv informasjon Da forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og Grandhagen møtte norske medier klokken 12 i går, nektet E-sjefen å svare på om EOS-utvalget har fått se alle opplysninger som utvalgets medlemmer ba om. Samtidig innrømmet han at registeret inneholder opplysninger også om norske statsborgere som ikke vet at de finnes i arkivet.

Etterretningssjefen sier imidlertid at det ikke dreier seg om sensitive personopplysninger, selv om han ikke kan utelukke at det finnes enkeltansatte i tjenesten som har gått for langt i registreringsvirksomheten.

VISSTE IKKE: EOS-utvalget var inntil nylig ukjent med hemmelige E-lokaler i Havnelageret i Oslo sentrum. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
VISSTE IKKE: EOS-utvalget var inntil nylig ukjent med hemmelige E-lokaler i Havnelageret i Oslo sentrum. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer

- Hvis det gjør det, så er det som følge av feil som har blitt gjort, og ikke av et system som dreier seg om overvåkning av norske borgere, sier Grandhagen.

Norske borgere E-tjenesten går nå - på selvstendig grunnlag - gjennom alle papirmappene i «Fagarkivet» for å avklare nærmere hva slags opplysninger som finnes der.

- En del av våre kilder er norske borgere som henter informasjon utenlands. Disse kildene gjør dette helt frivillig, og det legges ikke noe press på dem. Dette er gode norske borgere som velger å samarbeide med E-tjenesten fordi de tror det er samfunnsnyttig, sier Grandhagen.

Kilder forteller til NRK og Dagbladet at «Fagarkivet» har eksistert i sin nåværende struktur i alle fall siden midten av 1990-tallet. Ifølge Løwer, har EOS-utvalget også kjent til «Fagarkivet» en stund.

- Bukken og havresekken Stortingsrepresentant Snorre Valen frykter at EOS-utvalget ikke har fullgod mulighet til å granske E-tjenesten.

- I de fleste tilfeller utfører EOS-utvalget et reelt tilsyn. Men de største utfordringene er knyttet til E-tjenesten fordi de ikke vil gi fra seg info som er knyttet til kilder, mener Snorre Valen (SV), andre nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. EOS-utvalget fører tilsyn med både politiets og Forsvarets hemmelige tjenester.

Slik det er i dag kan E-tjenesten selv sensurere og vurdere dokumentene de gir til EOS-utvalget — hjemlet i regelverket om kildebeskyttelse.

- Det blir som bukken og havresekken. Det er et problem vi må løse ved å gi EOS-utvalget videre fullmakter. Selv om E-tjenesten i noen tilfeller må få lov å praktisere slik kildebeskyttelse går grensa et helt annet sted enn ved et register over potensielle kilder som ikke vet om det selv, sier stortingsrepresentant Valen.

Han påpeker at EOS-utvalgets medlemmer har den høyest mulige sikkerhetsklareringa, høyere enn utenrikskomiteen på Stortinget.

- Når de er gitt den tilliten — bør de også ha fullt innsyn, sier Valen til Dagbladet.

- EOS-utvalget bør også ha innsyn i departementenes dokumenter, slik at de kan følge en sak hele veien — følge med på hvem som har visst hva, sier Snorre Valen til Dagbladet.

ADVARER: Stortingsrepresentant Snorre Valen frykter at EOS-utvalget ikke har fullgod mulighet til å granske E-tjenesten. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
ADVARER: Stortingsrepresentant Snorre Valen frykter at EOS-utvalget ikke har fullgod mulighet til å granske E-tjenesten. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer