Stortingets verdighet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stortingets presidentskap har forsømt seg som forsvarer av Stortingets verdighet og plass i det norske demokratiet når det har gitt stortingsrepresentant Børge Brende permisjon fra sitt verv som folkevalgt for å bli direktør i World Economic Forum. Tradisjonelt har det vært strenge krav til slike permisjoner, og i praksis er det bare gitt til representanter som er blitt utnevnt til ambassadører for Norge eller til stillinger i FN. I norsk sammenheng er jo FN betraktet som en del av det norske konstitusjonelle systemet, så de få gangene stortingsrepresentanter er blitt kallet dit, har Stortinget latt dem vike sete i nasjonalforsamlingen.

Men World Economic Forum er ingen del av FN-systemet. Det er en privat organisasjon, der storkapitalister og politikere møtes for å drøfte viktige samfunnsspørsmål i en globalisert verden. Den spiller ingen rolle som beslutningstaker, men har et våkent øye for at det kapitalistiske system fungerer best mulig til kapitalistenes fordel. Denne ideologiske rettesnor passer nok godt for høyremannen Brende, men det er tvilsomt om det passer inn i den demokratiske og egalitære linje som Norge fører i internasjonalt samkvem.

Etter beslutningen som nå er fattet, vil det være uhyre vanskelig for Stortingets presidentskap å sette grenser for hvilke stillinger som kvalifiserer til permanent permisjon. Hva om f eks en SV-representant blir kallet til generalsekretærstillingen i det internasjonale Attac? Hva om Ap-representanten Olav Akselsen skulle få tilbud om å bli administrativ leder av Den sosialistiske internasjonale?

Å være stortingsrepresentant er ingen jobb, men et tillitsverv på vegne av det norske fellesskapet. Vi har nok sett at det etter hvert er blitt et ledd i en planlagt karriere, og vervet kan føre til de utroligste stillinger med prestisje og god lønn. Men for at stortingsvervet ikke skal deflateres fullstendig, må de som vakt skal være, være varsom med å la andre stillinger gå foran velgernes interesser og vilje midt i mandatperioden. Når Børge Brende nå får tillatelse til å gå til en direktørjobb i en privat organisasjon, er en grense sprengt.