Stortings-flertall vil ha økt Iran-handel

Stortingets flertall ønsker å gjenopprette normale handelsforbindelser med Iran så raskt som mulig. Men regjeringen vil ha en ambassadør på plass i Teheran før den vurderer saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede før sommerferien kan imidlertid Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) få oppfylt sitt ønske om å gi statlige garantier til norske selskaper som vil handle med Iran.

Iran kan bli et av de viktigste satsingsområdene for norsk industri i åra som kommer. Det er ikke bare oljesektoren som er interessant. Det er muligheter for kontrakter om bygging av veier, bruer, flyplasser, telekommunikasjonsnett og vannverk.

Skipsfartssektoren er interessant. Det samme er eksport av kunstgjødsel, papir og ferrolegeringer.

Utlyst

Etter attentatet mot William Nygaard i 1993 mistet Iran sin handelspreferanse med Norge. Samtidig ble det slutt på eksportkredittene gjennom GIEK.

Etter valget av president Mohammed Khatami som iransk president i fjor sommer, har norske myndigheter nå begynt å myke opp forholdet til Iran.

18. desember ble stillingen som ny norsk Iran-ambassadør utlyst. Den nye ambassadøren vil ifølge UD være på plass i Teheran i løpet av to- tre måneder.

- Før vi eventuelt foretar ytterligere tiltak må saken gå en ny runde i regjeringen, sier UDs pressetalskvinne Hanne-Marie Kaarstad.

Offisielt gjør UD det klart at det ikke ligger noen automatikk i å oppgradere handelsforbindelsene med Iran. Men etter det Dagbladet forstår skal det alvorlige tilbakeskritt til for å stanse den pågående oppmykingsprosessen.

- På tide

- Den diplomatiske prosessen er én vei, men det er bare den sittende politiske ledelsen i UD som tror at diplomatiske forbindelser alene er avgjørende, sier Høyres leder Jan Petersen.

- Næringslivet må få signaler om at det er på tide å gå inn i Iran. Derfor er det på høy tid at vi gjenoppretter normale handelsforbindelser med landet.

Petersen mener næringslivet så raskt som mulig må få nyte godt av statlige garantier gjennom GIEK ved etablering i Iran.

Ap's utenrikspolitiske talsmann Håkon Blankenborg er mer tilbakeholden, men slår fast at GIEK bør på plass før sommerferien. Men også Blankenborg er opptatt av at norske selskaper allerede nå må forberede seg på å satse i Iran.

- Det er veldig viktig for den politiske utviklingen i Iran at næringslivet kommer inn og bidrar til at de mest liberale kreftene får den støtten de trenger, sier Blankenborg.

- Despotisk

SVs utenrikspolitiske talsmann, Erik Solheim, er den som tydeligst gir uttrykk for behovet for større samkvem mellom Norge og Iran:

- Et lukket Iran er et mer despotisk Iran. Det er ingen tvil om at de mest reaksjonære kreftene ønsker at landet fortsatt skal være så lukket som mulig, sier Solheim.

Dersom næringslivet bringer med seg vestlige verdier og driver sin virksomhet med demokratiske og etiske standarder, ser han ingen grunn til at næringslivet ikke skal satse i Iran.

- Illusjon

- Det er en illusjon å tro at alt blir bedre dersom man følger en isolasjonslinje. Men samtidig må norske myndigheter protestere dersom høyttenkende og frittalende personer blir forfulgt, sier Solheim.

Frp's utenrikspolitiker, Fridtjof Frank Gundersen, ser ingen grunn til at norske myndigheter i det hele tatt skal blande seg borti næringslivets engasjement i Iran.

Dersom norske selskaper ønsker å ta den risikoen, bør det være fritt fram å etablere seg der, mener han.