Storvik vingeklippet

Hovedstyret i Norges Bank er lei av å være nikkedokker når sentralbanksjefen endrer renta. Nå har det politisk utnevnte styret sørget for at de skal få det siste ordet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredag 21. august ble en merkedag i Norges Banks historie. Før klokka halv åtte om morgenen trådte medlemmene i hovedstyret inn i sikkerhetsslusene i granittbygningen på Bankplassen i Oslo.

For første gang på seks år skulle de politisk utnevnte medlemmene i Norges Banks øverste organ delta aktivt i den viktige beslutningen om en renteendring fra sentralbanken.
Siden sentralbankloven ble innført i 1985, har hovedstyret bare én gang tidligere deltatt i beslutningen om en renteendring, det var i 1992 under Hermod Skånlands tid som sentralbanksjef.

Dramatisk

Litt over klokka åtte var beslutningen fattet. Den sjette renteøkningen fra sentralbanken i år var fattet: Rentene skulle økes med 1,5 prosentpoeng.

Sentrale kilder Dagbladet har snakket med betegner hovedstyrets nye praksis som et dramatisk skifte som innebærer en radikal forandring .

- Tidligere har styret alltid tatt sentralbanksjefens beslutninger til etterretning. Nå vil styret virkelig kunne påvirke rentebeslutningene, sier en sentral kilde, som understreker at hovedstyret også i framtida vil måtte holde seg til valutaforskriften, som pålegger sentralbanken å holde krona stabil mot europeiske valutaer.

En annen kilde Dagbladet har snakket med, påpeker at det ganske raskt kan skje en omlegging av pengepolitikken, slik mange økonomer ivrer for.

- Hvis sentralbanken får i oppgave å styre etter et såkalt inflasjonsmål, hvor renta skal styres etter forventet inflasjon, vil det gi sentralbanken en langt større selvstendighet og vesentlig større makt. Da vil det virkelig bli interessant å følge de politisk utnevnte medlemmene, mener han.

Udramatisk

Sentralbanksjef Kjell Storvik bekrefter overfor Dagbladet at nye medlemmer i hovedstyret i vår begynte å stille spørsmål ved ordningen om at hovedstyret først i ettertid ble orientert om renteendringer.

- 19. august hadde vi et seminarliknende møte, hvor det ble enighet om at hovedstyret heretter skal innkalles før renteendringer varsles, hvis det er praktisk mulig. Det er også mer i tråd med sentralbankloven, sier Storvik, som betegner endringen som udramatisk.

- Praksisen med å orientere styret i etterkant av renteendringer er skjedd i full forståelse med hovedstyret gjennom generalfullmakten, sier Storvik.

Generalfullmakten gir sentralbanksjefen adgang til å treffe vedtak når det er «uoppholdelig nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å sammenkalle Hovedstyret for å avgjøre saken».
- Behovet for svært raske vedtak har i praksis ofte gjort det svært vanskelig å kalle inn hovedstyret, som må tre fysisk sammen for å treffe vedtak, sier Storvik. Han forteller at det 24. august, da renta ble økt med ett prosentpoeng og krona ble sluppet fri, var umulig å få til et møte i tide. Men hovedstyremedlemmene ble orientert på forhånd.

Til etterretning

- Hovedstyret er nå innstilt på å møte på kort varsel, slik at det ikke blir nødvendig å bruke generalfullmakten. Det tar vi til etterretning, sier Storvik.

Han er uenig i at hovedstyrets endrede holdning innebærer noe maktskifte i sentralbanken.

- For meg er ikke dette noen dramatisk endring. Hovedstyret har hele tida hatt det overordnede ansvar, sier Storvik.