Støtte til tannhelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tannlegeforeningens krav om at staten skal betale regningen til de fattigste er betimelig. En reform på dette området er overmodent. Tannlegetjenester er i dag et eksempel på hva privatisering av helsetjenester vil innebære. De ressurssterke møter verden med blendende smil, mens ressurssvake vegrer seg for å gå til tannlegen mer av skrekk for regningen enn for smerten ved behandlingen. Dermed kommer de inn i en ond sirkel som i verste fall gir synlige resultater og tapt verdighet.

Knapt på noen områder er de sosiale helseforskjellene større. Desto viktigere er det for en regjering med ambisjon om å redusere disse å gå inn med konkrete tiltak og ressurser. Viljen er dokumentert til stede. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om en tannhelsereform i juni. Hva den vil inneholde vet vi ikke. Men vi går ut fra at den følges raskt opp med budsjettvedtak slik at noe konkret kan gjøres i 2008.

Allerede for 10 år siden erkjente Ap behovet for større satsing på tannhelse. I prinsipp- og arbeidsprogrammet som ble vedtatt på landsmøtet i november 1996 er tannhelse viet et eget kapittel. Den gang var nåværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad nyutnevnt statsråd med fersk bakgrunn som leder for Stortingets sosialkomite og sterkt engasjert i spørsmålet.

På dette området ligger Norge pinlig langt etter land det er naturlig å sammenlikne oss med. Seinest igår fikk den svenske borgerlige regjeringen seg forelagt en offentlig utredning som foreslår å øke den offentlige innsatsen til tannhelse fra 3 til 5,9 milliarder svenske kroner. Uansett hva den svenske regjeringen gjør, skiller nivået seg vesentlig fra det ellers gode forslaget i Stoltenberg II-regjeringens første budsjettdokument om tannhelsestøtte til rusmisbrukere på 37,5 millioner kroner. Mot folkhemmets løsninger blir det likevel for smått.

Vi har derfor store forventninger til innholdet i regjeringens reform. Vi anbefaler helseministeren å møte på årets første budsjettkonferanse med hjelm, tannbeskytter og et solid pengekrav på vegne av verdig trengende.