- Støttegruppa driver med en form for sensur

Utøya-overlevende ønsker mer åpenhet etter terrorangrepene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Bjørn Ihler (20) lå og gjemte seg på sydspissen på Utøya da de siste skuddene falt under massakren 22. juli. I dag skrev han et innlegg i Aftenposten, hvor han går ut mot det han mener er sensur i etterkant av terrorhandlingene.

Ihler viser blant annet til Geir Ramnefjells kommentar om lukkethet, som sto på trykk i Dagbladet 15. januar.

«Selv ser jeg mange av de samme problemene han setter fingeren på. Jeg har hele tiden forsøkt å fronte de verdiene vi samlet oss om de første dagene etter det som skjedde på Utøya,» skriver Ihler i innlegget.

- En form for sensur «Da oppfordret vi til mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Enkelte av de som tilsynelatende uttaler seg på vegne av meg og andre berørte ser dessverre ut til å ha gått bort fra disse verdiene,» skriver han videre.

Ihler framhever blant annet at han ikke er enig med støttegruppa for ofrene etter 22. juli, som har oppfordret om at lekkasjer fra politiet ikke skal trykkes.

«I stedet for å fokusere på det faktum at det er politiet som lekker, legger de skylden på pressen. Det støttegruppen da driver med er en form for sensur jeg på ingen måte støtter opp om,» skriver Ihler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag var 20-åringen til stede på fengslingsmøtet i Oslo tingrett. Dette er andre gang han ser Anders Behring Breivik etter de grufulle hendelsene 22. juli.

- Forrykte ideer Når Dagbladet møter ham etter fengslingsmøtet, forklarer Ihler at han blant annet skrev innlegget fordi han mener åpenhet er den  beste måten å bekjempe ekstremisme på.

- Uten en åpen debatt skaper man små ekkokamre hvor ekstremister hører på hverandres tanker, og det bygger seg opp og det kan lett føre til ekstreme handlinger, som vi så på Utøya i sommer, sier Ihler.

- Derfor synes jeg det er ekstremt viktig å jobbe for den åpenheten, det demokratiet og den humaniteten vi alle ba om etter 22. juli, fortsetter han.

Ihler synes ikke dette har fungert som det burde i tida etter terrorhandlingene.

- I stedet for å gå etter mediene og prøve å ha mest mulig taushet rundt dette, vil jeg ha mest mulig åpenhet rundt dette så alle sider av saken kan komme fram. Det kan komme fram hvor forrykte jeg synes Breiviks ideer er, nettopp fordi Breiviks ideer har kommet fram, sier Ihler.

Ba om Krigskorset Han er glad for at Breivik fikk uttale seg i retten i dag.

- Det forklarer hele hans tankesett, som for meg framstår som helt forrykt. Han er ikke av den samme virkelighetsoppfatningen som jeg er, sier Ihler.

Han trekker blant annet fram at Breivik under fengslingsmøtet i dag ba om å bli tildelt Krigskorset med tre sverd.

- Det er ting som gjør det lettere å kjempe mot hans holdninger og tankesett, sier Ihler.

Også etter det forrige fengslingsmøtet hvor de overlevende fikk være til stede, uttrykte Ihler et ønske om mer åpenhet.

- I dag ville han tale direkte til oss fornærmede, og han fikk ikke muligheten til det. Jeg tenker at han gjerne kunne fått lov til det, så jeg hadde fått sjansen til å si ham i mot i ettertid, sa Ihler til Dagbladet den gang.

- Utopi at alle er enige Lederen for støttegruppa etter 22. juli, Trond Blattmann, er uenig i at støttegruppa ikke fronter åpenhet rundt saken.

- Det er ikke tilfellet. Vi ønsker en åpen debatt, men vi ønsker ikke en bildebruk eller en lekkasjeprosedert mediesak slik vi har hatt til nå, sier Blattmann.

Han mener det er umulig at alle i gruppa til en hver tid er enig med det som blir sagt.

- Ihler står helt fritt til å mene hva han vil. Men det er en utopi å tro at alle vil være enige i alt som gjøres. Dersom han mener at det er greit at pressen bruker lekkede avhør eller bilder fra politet, tror jeg han er ganske alene om å mene det.

Blattmann forteller at mange opplever det som at rettssaken allerede har startet, på grunn av lekkasjene som har kommet.

- Vi uttaler oss som støttegruppe og ikke enkeltindivider. For oss har rettssaken startet for lenge siden, og det mener jeg er helt feil, sier Blattmann.