Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Støtter bombingen uansett

Regjeringen støtter bombingen i Afghanistan, uansett hvor sterk motstanden er i befolkningen. Men Jan Petersen har ingen tanker om hvordan kampen mot terrorisme skal fortsette etter at krigen i Afghanistan er over.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Motstanden mot bombingen er sterkt økende, både i befolkningen og blant norske åndelige ledere og intellektuelle. Hvordan vil regjeringen håndtere en motstand som kanskje vil nå opp i 60, 70 eller 80 prosent av befolkningen?

- På akkurat samme måte som vi nå har gjort: Gi støtte til bombingen. Men det trengs mye dialog og mye forklaringer - blant annet å få slått fast at de humanitære problemene i Afghanistan ikke startet med bombingen. Den humanitære katastrofen har vært under utvikling i lengre tid.

- Men det er vel et paradoks at både president Carter og president Reagan for 20 år siden også lovet massiv humanitær bistand til Afghanistan. Og brøt løftet sitt? Hvorfor skal vi tro på amerikanernes løfter nå?

- Nå dreier det seg om at hele verdenssamfunnet har lovet hjelp.

- Det gjorde man vel den gang også?

- Jo, men det er ikke tvil om at penger og hjelp vil komme. Og Norge kan få en nøkkelrolle med formannskapet i giverlandsgruppen. Det vil gi oss et spesielt ansvar. Det er også viktig å understreke at bombingen ikke gjør humanitær hjelp umulig: Det er mange muligheter til å komme inn i Afghanistan.

- Så bombingen skal fortsette?

- Ja. En bombestans vil gi Taliban muligheten til å regruppere sine styrker.

- Nå snakker du som en amerikansk general.

- Nei... vel, kanskje. Men erfaring tilsier at gir man motstanderen sjansen til å regruppere, vil krigen bli forlenget.

- Men krigen er jo ikke mot Taliban, men mot Osama bin Laden og terrorismen?

- Jo, men Taliban er bin Ladens støttespiller.

- Hvorfor kan vi denne gang stole blindt på amerikanernes løfter? Hele forrige hundreår er jo fullt av brutte løfter overfor araberne i Midtøsten.

- Hva sikter du til?

- For eksempel at araberne ble lovet full uavhengighet etter første verdenskrig, at Roosevelt lovet palestinerne eget land i 1944, for å nevne to av mange brutte løfter?

- Jo. Men da tror jeg rett og slett at man bare må vente og se på resultatene, og så se om mistilliten til Vesten er berettiget eller ikke. Jeg oppfatter det som nå skjer som del av en gjennomtenkt helhetspolitikk, som består av både militære, humanitære og politiske virkemidler.

- Hvilke planer har dere for den fortsatte kampen mot terrorismen når krigen i Afghanistan er slutt? - Da er det viktig å huske det du nettopp var inne på: at vi ikke glemmer Afghanistan.

- Men hvordan skal krigen eller kampen mot terrorisme fortsette?

- Det tør jeg ikke si noe om nå. Det avhenger av hvordan vi identifiserer hvem det dreier seg om. Vårt mål nå er bin Laden og hans nettverk, og vi har mer enn nok med å kjempe det gjennom.

- Er det ikke naivt å tro at bin Ladens lik løser terrorismeproblemet?

- Jo. Men det vil løse en viktig del av problemet: Det var hans nettverk som sto bak angrepene mot USA 11. september, og som truer med å slå til igjen. Og når det er nedkjempet, må vi se hvor vi går videre.

- Er det ikke naturlig å betrakte de omfattende problemene i Midtøsten som del av grunnlaget for terrorismen. Vil det ikke være naturlig å kreve at USA og Vesten radikalt forandrer sin politikk i Midtøsten?

- Det å drive konfliktforebyggende arbeid i enhver forstand vil selvsagt bli svært viktig.

- Ikke noe mer konkret enn å forplikte oss til å fortsette «konfliktforebyggende arbeid»?

- Vi skal selvsagt føre videre vårt engasjement i Midtøsten, men det er ikke noe poeng å sende resolusjoner i øst og vest.

- Er du beredt til å foreslå at FN overtar ansvaret for krigen mot terrorisme?

- Hva betyr det? FN har vist at de kan gjøre et viktig arbeid, men når det gjelder å ta bin Laden og hans nettverk, tror jeg at det er riktig at USA bruker sin rett til selvforsvar. Jeg vet ikke hvor egnet FN er til å føre krig, men hvis du ser på Balkan, fant man der en god arbeidsdeling mellom FN og NATO. Jeg stiller meg fullt ut bak de militære aksjonene som nå gjennomføres.

- Det varsles nye terroraksjoner i USA. Hva tror du det ville føre til for de vestlige demokratiene?

- Det ville sette vår livsform i stor fare. Det kan føre til at det blir inngått kompromisser vi ellers ikke ville gjort, i form av innskrenket ytringsfrihet, overvåking og andre former for uthuling av demokratiet. Dette må vi ikke være blinde for: Det er en illusjon å tro at hvis vi lukker øynene og håper det beste, så kommer bin Laden til å pensjonere seg.

- Mange, blant dem norske biskoper, mener at fattigdomsproblemet i verden er et vel så stort problem?

- I tilfellet bin Laden er i hvert fall ikke fattigdom problemet: Han er en meget rik mann. Å forklare terroren bare ut fra fattigdomsproblemet i verden, er i seg selv uriktig. Jeg sier ikke at det ikke bør gjøres noe med fattigdomsproblemet. Men spørsmålet er hva vi kan gjøre.

- Kanskje å innføre begrepet rettferdighet som ledende i internasjonal politikk?

- Jo, men rettferdighet har noe med økonomi å gjøre, å gi hele verden samme vilkår.

- Eller å skape rettferdighet ved å holde løftene sine i Midtøsten?

- Ja. Men da har vi noe med den såkalte CNN-effekten å gjøre. I vår moderne verden flyttes oppmerksomheten veldig fort, for eksempel har en del mennesker allerede begynt å glemme 11. september. Og hvor er det blitt av engasjementet for Bosnia og Kosovo nå? Det å minne oss selv på å huske de brutte løftene... det er nok et poeng, ja. Vi hadde stor oppmerksomhet rundt Afghanistan i 80-åra, så glemte vi det hele.

- Hva forteller det deg?

- Det forteller mye om det moderne menneskets rastløshet.

- Det er vel ikke alminnelige mennesker som har lovet og brutt sine løfter i Afghanistan og hele Midtøsten de siste hundre år?

- Nei, men når statslederne ikke holder sine løfter, skyldes det delvis at velgerne de er satt til å representere glemmer så fort. Det gjelder altså å holde fast, også etter at problemet er ute av offentlighetens fokus. Det er en latent fare for at nye konflikter vil stjele oppmerksomheten.

- Men da er det vel riktig å angripe de fundamentale problemene som utløser slike konflikter?

- Jo, men problemet er hva som er effektive virkemidler.

<B>VIKER IKKE:</B> - Bombingen må fortsette, mener utenriksminister Jan Petersen.
Hele Norges coronakart