Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Støtter ikke Finanstilsynets boligforslag

- Norges Bank mener at kravet til maksimal gjeldsgrad ikke bør endres, skriver sentralbanksjef Øistein Olsen i et brev.

Sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

Norges Bank mener at dagens boliglånsforskrift har fungert etter hensikten og er negativ til Finanstilsynets forslag til innstramming.

Finanstilsynet foreslo i september å stramme inn på boliglånsforskriften fra 1. januar.

Tilsynet mener at maksgrensen for totale låneopptak skal settes ned fra 5 til 4,5 ganger bruttoinntekten, og at bankenes mulighet til å gjøre unntak fra kravene i forskriftene skal settes ned fra 10 til 5 prosent. Dette er kjent som fleksibilitetskvoten.

I sitt høringssvar med merknader til Finanstilsynets forslag skriver sentralbanksjef Øystein Olsen at han ikke er enig.

- Bør ikke endres

Banken mener at dagens forskrift har fungert etter hensikten, og at utviklingen ikke tilsier vesentlige endringer i kravene.

- Norges Bank mener at innstrammingene Finanstilsynet foreslår i kravet til maksimal gjeldsgrad og i fleksibilitetskvoten samlet vil utgjøre en vesentlig innstramming i kravene i forskriften. Norges Bank mener at kravet til maksimal gjeldsgrad ikke bør endres.

Den eneste endringen som Norges Bank mener bør iverksettes, er å gjøre forskriften lik over hele landet. Går forslaget gjennom, vil det bety at Oslo ikke lenger vil ha strengere krav enn resten av landet.

- Regionspesifikke krav bidrar til at reguleringen blir mer kompleks. Kravet til egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo har trolig bidratt til å dempe boligkjøp for investeringsformål. Den særskilte fleksibilitetskvoten for Oslo kan ha bidratt til å dempe gjeldsveksten i Oslo, heter det i brevet.

Å fjerne de regionale kravene kan dermed innebære en lettelse i forskriften, mener Olsen.

Det foreslås også å vurdere å redusere fleksibilitetskvoten noe, for eksempel til åtte prosent, som er gjeldende kvote for Oslo. I dag er fleksibilitetskvoten på ti prosent i hele landet bortsett fra i Oslo.

Høring i oktober

Finanstilsynet har både fått støtte og negative tilbakemeldinger på sitt forslag om å stramme inn på lånekravene. Forbrukerrådet er blant dem som har vært positive. De mener det er fornuftig å skjerpe inn maksimal gjeldsgrad til 4,5 prosent av bruttoinntekten.

Andre har pekt på at Finanstilsynets forslag, om det blir realitet, kan gjøre det vanskeligere for unge å komme seg inn på boligmarkedet.

Det blir opp til finansminister Siv Jensen (Frp) og Finansdepartementet å avgjøre om innstrammingene skal gjennomføres. Forslaget er ute på høring til 22. oktober, og en avgjørelse ventes før jul.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media