Støttet Per Kristians opprør mot faren

Odelsgutten Per Orderud ventet i årevis på å ta over garden. Så trådte Veronica Kirkemo inn på arenaen. Hun fikk Per til å stå opp mot faren, men ble aldri akseptert av Kristian Orderud. Det oppsto en isfront som ikke lot seg tine.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Veronica og Per giftet seg sommeren 1994, bare åtte- ni måneder etter at de møttes på garden første gang. Forholdet til den den gang 21 år gamle oslojenta forandret tilværelsen for odelsgutten som i over 15 år hadde han hatt ansvaret for gardsdriften hjemme i Sørumsand.

 Slik møttes de

Veronica kom til Orderud gard som vordende veterinærstudent og praktikant. Praktikanten og bonden innledet raskt et romantisk forhold.

Veronica hadde jobbet på garden i bare to uker da hun nærmest presenterte seg som den nye gardskona på Orderud.

En nabo traff Veronica og Per Kristian i fjøset. Vedkommende spurte om Veronica var den nye praktikanten på garden. Veronica skal da ha svart:

- Nei. Jeg bor her, jeg.

Den samme personen mener Veronica er en medvirkende årsak til arvekonflikten på garden.

- Jeg er helt sikker på at Per Kristians ekteskap med Veronica var en medvirkende årsak til at eiendomsstriden mellom far og sønn hardnet til, sier en person med nært kjennskap til ekteparet.

En annen person som kjenner Per Orderud svært godt sier det slik:

- Veronica ble aldri akseptert av Pers far. Det har litt å gjøre med at Veronica ikke framsto som et gardskjerringemne. Men det har mest å gjøre med at Veronicas familie aldri ble akseptert, sier en annen venn.

En studievenninne av Veronica anser ekteparet som «helt avhengige av hverandre». Omgivelsene i Sørumsand merket seg at Per begynte å oppføre seg annerledes etter å ha innledet kjærlighetsforholdet til praktikanten:

- Per oppførte seg rart. Han viste seg sjelden eller aldri utenfor huset før mørkets frambrudd. Han sluttet å hilse. Og hun hilste for øvrig aldri, sier en nabo.

 Konfrontasjoner

Etter bryllupet er det flere eksempler på åpne konfrontasjoner mellom far og sønn. Striden som i nesten to tiår hadde vært ukjent for bygdefolket ble mer eller mindre offisiell. Spesielt fra 1996- 97 hardnet forholdet til og ble en isfront.

En vinterdag i 1996 ble Kristian og Marie Orderud transportert i bil fra kårboligen til jernbanestasjonen i Sørum. På veien stanset bilen ved våningshuset, der Per sto og ventet. Det blir beskrevet at Kristian åpnet bildøra, stirret intenst på sønnen uten å forlate bilen - og deretter slengte en bunke dokumenter i bakken foran føttene hans. Ikke et ord ble vekslet. Så smalt Kristian Orderud døra igjen, og bilen kjørte av gårde.

Ved en annen anledning for to- tre år siden kom en person på besøk til Per Orderud. På tunet utenfor våningshuset ble han vitne til et kraftig krangel mellom far og sønn. Den verbale slåsskampen skal ha dreid seg om garden.

På den første pressekonferansen etter drapet i pinsehelga opplyste konstituert politimester Asbjørn Gran ved Romerike politidistrikt at det var en rettstvist om garden. Det har i den påfølgende etterforsking kommet fram at politiet mener at gardsstriden utløste trippeldrapet.

 Striden om garden

Politiet tror gardstriden mellom far og sønn er den bakenforliggende årsaken til drapet. Det er grunn til å tro at politiet mener Veronicas inntreden ble en slags katalysator, en utløsende faktor.

To personer skal ha forklart politiet at de ble bedt om å lyve i Nes herredsrett da eiendomstvisten mellom far og sønn kom opp i august i fjor. Striden handler kort sagt om gyldigheten av et skjøte på garden.

Per skal ha fått to bekjente til å underskrive skjøtet som om de gjorde det med ham og faren til stede. Med sine underskrifter skal de videre ha bekreftet at Kristian og Marie Orderud var ved sine fulle fem. Per skal deretter ha bedt de to om å bekrefte sine underskrifter overfor retten. Da skal de to ha fått kalde føtter - og nektet å forklare seg uriktig rettslig.

Politiet har også funnet to forskjellige kjøpekontrakter som er inngått og undertegnet av far og sønn. Kontraktene har samme dato, men er av forskjellig innhold.

 Ungdomstida

Av venner beskrives odelsgutten som rolig, målbevisst og snill. I ungdommen var han del av en guttegjeng på fire som hang sammen i tykt og tynt. Per var ikke dominerende overfor andre - han likte bedre å ta livet med ro. Ved siden av friidrett og skolen var dyra og garden hjemme hans største interesse. Allerede i barneåra var han veldig glad for å hjelpe til på garden.

- Per var en kar du kunne stole på. Han likte å jobbe på garden, og han gjorde alltid sitt beste. Det var bare når slaktebilen kom til gards at han var arbeidssky. Da hadde han alltid noe annet å gjøre, forteller en av Pers nærmeste venner.

Per var ivrig på skolen og fikk en god eksamen fra Landbruksskolen i 1976 - 22 år gammel.

Forholdet til storesøster Anne Orderud var det ingen ting å si på. Som søsken flest hendte det selvsagt at de kranglet, men de var nært knyttet og tok vare på hverandre.

- Jeg vet at Per flere ganger kjørte Anne hjem fra fest. Han kunne godt stå opp midt på natta for å hente søstra, sier vennen.

 Studietida

I 1978 - umiddelbart etter militæret - begynte han å studere jus ved Universitetet i Oslo. Ved siden av studiene jobbet han full tid og vel så det hjemme på garden. Det er også grunnen at han ikke avla embetseksamen før åtte år seinere - i 1986.

Per tok seg imidlertid ikke skikkelig betalt for arbeidet - han så på arbeidsinnsatsen han la ned som en framtidsinvestering i gården han skulle ta over.

Etter avlagt juridisk embetseksamen, startet han aldri å praktisere jus. Det var bonde han ville bli. Ifølge en nabo egner han seg ikke særlig godt til noen av delene.

- Per er verken gårdbruker eller jurist. Jeg kan verken se ham prosedere i retten eller gjøre noe med maskinene på garden. Han er stille - og landbruksteknisk har han ti tommeltotter. Han må ha ekstern hjelp til nesten alt, sier en nabo.

Samtidig som Per likevel gjorde det klart at han ville satse på familiegarden, gjorde søstra Anne et helt annet valg. Hun ble byråkrat i departementene.

 Forholdet til faren

Striden med foreldrene ble mer og mer bitter. Ifølge kilder Dagbladet har vært i kontakt med skal Kristian ha vært redd for folkesnakket som ville bli i bygda dersom Per tok over for tidlig. Kristian ble uføretrygdet i 1980, men var likevel aktiv i gardsdriften fram til 1995. I domsavsigelsen fra Nes herredsrett står det blant annet at avtalen aldri ble tinglyst fordi at «Kristian ikke ville stå fram som kårkall».

Før rettssaken i august i fjor hadde far og sønn gått mange tunge runder rundt familiebordet.

- De var veldig uenige, og Per syntes det hele forverret seg betraktelig da hans egen mor og støttespiller gjennom alle år, Marie Orderud, snudde ham ryggen, sier en kilde.

En nær venn av Per skal i denne tyngste perioden ha anbefalt Per å bruke sine juridiske kunnskaper, ordne opp en gang for alle i gardskonflikten - og få alle papirer signert.

Han ble også rådet til å sette hardt mot hardt - og nærmest true faren med at han ville ta seg en jurudisk stilling i kommunen og la faren sitte igjen med gardsdriften dersom han ikke ga seg.

Spesielt de to siste åra før faren ble drept, skal det ha vært fullstendig isfront mellom partene. I løpet av hele det siste leveåret til faren skal ikke Per ha vekslet ett eneste ord med ham.

RASKT GIFT: Veronica og Per Kristian giftet seg i 1994, bare få måneder etter at de møttes.