Straff bruk av korridorer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er logisk at også sykehus husholderer med sin økonomi så godt det lar seg gjøre og har et våkent blikk for hva som kan lønne seg. Og når systemet gjør det mer lønnsomt i enkelte tilfeller å ha pasienter liggende i korridorer enn å ha dem på en

sengepost, blir det lett slik. Men når både helsepersonale, pasienter og helsemyndigheter vil bort fra slike provisoriske nødløsninger, må det gjøres noe med belønningssystemet.

Ved å innføre en negativ diagnoserelatert

gruppe (DRG) innenfor systemet med innsats-

styrt finansiering for pasienter som plasseres i

korridorene, kan problemet løses, hevder lege og forsker Jarle Norstein i Tidsskriftet for den norske legeforening. Enklere sagt: Dersom sykehus som legger pasienter i korridorer straffes økonomisk snarere enn belønnes, vil praksisen reduseres til

et absolutt minimum.

Alle forstår hvor uverdig det må oppleves å

ligge syk i en korridor med til dels stor ferdsel

av helsepersonell og pårørende. Det er også åpenbart at en slik plassering gjør det vanskeligere å behandle de 256 pasientene som i gjennomsnitt frister en slik tilværelse hvert døgn. Men de

færreste har forstått hvorfor det må være slik.

Svaret ligger i belønningssystemet, streng

budsjettdisiplin og en tenkemåte.

Derfor er det på høy tid å gjøre noe med det. Sosial- og helsedirektoratet har gitt sykehusene frist til høsten med å eliminere korridorpasienter. Klarer de det ikke, kan økonomiske virkemidler bli tatt i bruk. I hvert fall bør direktoratet vurdere økonomiske incitamenter som gir sykehusene hjelp til selvhjelp. Det viktigste er imidlertid at problemet tas på alvor på alle nivåer. Nå har legetidsskriftet og Dagbladet anvist én mulighet. Andre gode, konkrete forslag er utvilsomt velkomne. Belønningen vil være økt tilfredshet og bedre omdømme for et helsevesen som får mye negativ oppmerksomhet.