Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Straffereduksjon for tiltalte i dyremishandlingssak

Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til hovedmannen som ble dømt til tidenes strengeste dom for dyremishandling.

DYREMISHANDLING: I alt seks personer ble dømt i Kongsberg og Eiker tingrett i fjor for å ha brukt andre dyr til å trene opp jakthunder i lukkede innhegninger.
Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
DYREMISHANDLING: I alt seks personer ble dømt i Kongsberg og Eiker tingrett i fjor for å ha brukt andre dyr til å trene opp jakthunder i lukkede innhegninger. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer

I alt seks personer ble dømt i Kongsberg og Eiker tingrett i fjor for å ha brukt andre dyr til å trene opp jakthunder i lukkede innhegninger. Fire av dem anket dommen til Borgarting lagmannsrett, som har redusert straffen med flere måneder for to av de tiltalte.

Hovedmannen fikk i tingretten to og et halvt års fengsel, som er den strengeste dommen som er avsagt i Norge når det gjelder dyremishandling.

De ble dømt i tingretten for blant annet flere ganger å ha plassert villsvin, tamrotter, kaniner, ender og grevlinger i en innhegning uten fluktmuligheter.

Deretter ble det sendt inn hunder som angrep og bet dyrene i hjel, eller holdt dem fast slik at mennene måtte avlive dyrene selv. Dette gjorde de for å lære hundene, som primært har vært amerikansk bulldogg og patterdale, å jakte.

Redusert straff for hovedtiltalt

Egenproduserte filmer og bilder av angrepene var viktige bevis i saken. Økokrim fant materialet på telefoner og datamaskiner. Forholdene strekker seg fra 2009 til 2015.

Lagmannsretten er på linje med tingretten i straffeutmålingen for den hovedtiltalte og mener den bør ligge på fengsel i to år og fire måneder. Han erkjente noen av punktene i den omfattende tiltalen. Retten mener det bør tillegges en viss vekt, og at «fradraget passende kan gjøres med tre måneder».

Etter dette fastsettes straffen til fengsel i to år og én måned.

Retten viser i dommen til at omfanget av de straffbare handlingene er stort, og at etterforskningen har vært meget arbeidskrevende. Lagmannsretten finner heller ingen andre formildende omstendigheter.

Konstituert førstestatsadvokat Inge Svae-Grotli sier i en pressemelding fra Økokrim at dommen har kommet med viktige avklaringer av sentrale bestemmelser om jakt og dyrevelferd.

- Straffutmålingen gjenspeiler og skjerper utmålingspraksis fra Høyesterett for grove overtredelser av dyrevelferdsloven. Saken gir også viktige signaler om grensene for hva man kan trene hunder til, sier Svae-Grotli.

Jaktet villsvin med hund

I 2015 reiste hovedtiltalte til Frankrike sammen med medtiltalte og åtte hunder. Der ble hundene sluppet løs som «catch hunder» under organisert villsvinjakt.

To hunder ble alvorlig skadd av villsvin og «ble uten forutgående forsvarlig behandling og uten veterinærtilsyn, transportert over to døgn tilbake til Norge». Hundene hadde store sår- og bruddskader, og den ene hunden måtte amputere et bein som følge av skadene og transporten.

Mannen som var med på denne turen, ble i tingretten dømt til halvannet års fengsel. Lagmannsretten mener straffen bør ligge på ett år og tre måneder.

Også denne mannen erkjente visse deler av tiltalen, og lagmannsretten setter straffen til fengsel i ett år og én måned.

Ytterligere to tiltalte anket dommen fra tingretten på 90 og 60 dagers fengsel. Disse fikk deler av straffen gjort betinget og anses som ferdig sonet etter tiden i varetekt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media