Stråler av selvtillit

På overtid demonstrerte Kjell Magne Bondevik at han har lagt sykdommen bak seg. Han skar effektivt gjennom, først internt, så med forhandlingspartnerne. Selv om prisen var å gi høyresiden full pott, reddet Bondevik både sitt politiske og sitt personlige ettermæle som statsminister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Takk for i natt, Siv.

Stedet er Stortinget, dagen etter at Høyre, Fremskrittspartiet og regjeringspartiene hadde dratt i land en løsning på budsjettkrisa natta før. Mannen som takker med glimt i øyet, er landets statsminister. Og hun som får takken er Carl I. Hagens kronprinsesse, Siv Jensen.

Kjell Magne Bondevik er storfornøyd. Budsjettforliket er ikke bare en politisk seier for statsministeren. Det er også en personlig seier for mannen som ble sykmeldt med depressiv reaksjon.
Først natt til i går var han helt sikker på at han ville fortsette som statsminister.

Stopp den mannen!

En uke tidligere begynte man å bli utålmodige i KrFs stortingsgruppe.

Hvorfor griper ikke Kjell Magne Bondevik inn?

Så nærmer det seg D-dag for en budsjettavklaring, og Einar Steensnæs er fortsatt bundet på hender og føtter. Mens man i stortingsgruppa er villig til å fortsette regjeringssamarbeidet nesten for enhver pris, er fagstatsråder fra alle de tre partiene mer mistroiske.

Vendepunktet kommer da Thorbjørn Jagland fjerner all tvil om hva som er hans mål: Å ta statsministerjobben fra Kjell Magne Bondevik.

- Den tabben Jagland gjorde demonstrerte for all verden hva hans egentlige agenda var. Grasrota vår fikk nok; stopp den mannen, lød det, sier parlamentarisk leder i Sp, Johan J. Jakobsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter at Anne Enger Lahnstein tok et kraftfullt oppgjør med Jagland fredag i forrige uke, visste Kjell Magne Bondevik at nå var tida inne.

Den tøffeste dagen

Bondevik hadde allerede etablert sin hemmelige kanal med Jan Petersen og Carl I. Hagen. Han følte han fikk en god tone med den til nå så steile Petersen.

Men etter å ha prøvd seg på noen nye utkast som ble forkastet av Høyre-lederen, forsto han at partiet som nå hadde kjent varmen fra medienes lyskastere var villig til å spille høyt.

Han måtte gi - mye mer enn han i utgangspunktet var villig til.
Mandag ettermiddag tok han det definitive skrittet over til høyre. Carl I. Hagen ble invitert til Statsministerens kontor og ble presentert en skisse han fant interessant. Petersen fikk samme melding, per telefon. Men Petersen ønsket tilbudet skriftlig.

Det fikk han ikke - den kvelden.

Bondevik vurderte å kalle inn statsrådene for å få godkjent skissen allerede mandag kveld. Men i samråd med Johan J. Jacobsen valgte han å vente med å konfrontere fagstatsrådene med den smertelige realiteten: All inndekning skulle skje med kutt i offentlig sektor. Ikke et øre i skatte- og avgiftsøkninger. Regjeringskonferansen tirsdag morgen klokka 08.30 ble en av Bondeviks tøffeste.

Hilde gråt

- Det var tøffe tak, det vil jeg ikke legge skjul på. Det smertet, men alle statsrådene stilte opp, sa Bondevik i går.

For Bondevik selv smertet det nok mest at hans yndling i regjeringen, Hilde Frafjord Johnson, tok til tårene da det ble klart at også bistandsbudsjettet ville bli rammet.

Men Bondevik fortsatte runden som om ingenting hadde skjedd. Sammen med Frafjord Johnson var det Ragnhild Queseth Haarstad som fikk den tøffeste dagen. Kutt i kommuneøkonomien var ikke lett å svelge for ministeren som lenge har fleipet med at hun gjerne tar seg en sydenferie i stedet for å regjere.

Dette er en tur Bondevik nå har anbefalt henne å ta, selv om hun blir sittende.

Tross tårer og smerte, truet ingen av statsrådene med å gå av. Bondevik fikk fullmakt til å gjøre det som måtte gjøres for å tekkes høyrepartiene. Det gjorde han i ekspressfart.
- Statsministeren er i hvert fall ikke syk, sa en av forhandlingsmotpartene til Dagbladet i går.

Resultatet ble presentert for folket i går og med ett var det som om de gamle konfliktlinjer i det politiske landskapet var gjenskapt. NHO, redere og høyrepartiene jubler mens LO, AF og venstrepartiene raser.

Taperne

Og Johan J. Jakobsen hadde store problemer da regjeringspartiene holdt pressekonferanse sammen med Høyre og Fremskrittspartiet.

Jacobsen prøvde å forklare at Senterpartiet ikke hadde lagt seg langflat for høyrepartiene, samtidig som Carl I. Hagen og Jan Petersen med brede smil slo fast at det var det de hadde gjort.
- Det er ikke en landsulykke at skattenivået fra 1998 videreføres, prøvde Jakobsen seg på.

Det eneste som forstyrret bildet av Senterpartiet som den store taperen i går var den tydelige fryden over å knuse Jaglands umiddelbare statsministerambisjoner.

Sover godt

For mens Senterpartiet sliter med nok en gang å bli klistret til høyresiden, prellet dette av på statsministeren.

Der var det tydelig at Bondevik selv hadde et behov for å understreke at det var han personlig som hadde tatt grep og egenhendig sørget for å ordne opp i budsjettkaoset. Igjen kunne han framstå som den ypperste av de politiske ringrevene - frisk, handlekraftig og med godt sovehjerte.
- Ja, jeg har sovet godt de timene jeg har vært i senga, bekreftet han.

Så spørs det om han oppnår det han vil:

- Hovedhensikten med dette budsjettet er å få krona gradvis sterkere og rentene ned, sa Bondevik.

Den første reaksjonen fra markedet i går var svekket krone og høyere renter.