Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Strålevernet beroliger finnmarkingene

Etter formiddagens møte i Kriseutvalget ved atomulykker, kan direktør Ole Harbitz i Statens strålevern berolige bekymrede finnmarkinger: - Det er ingen målbare atomutslipp fra den havarerte ubåten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Harbitz fastholder at han stoler på informasjonen som kommer fra russerne om at det ikke var atomvåpen ombord i ubåten, og at begge atomreaktorene var avslått. Men den russiske marinen har allerede flere ganger gått bort fra uttalelser de tidligere har gitt.

Først gikk det ut informasjon om at årsaken til havariet var at ubåten hadde vært utsatt for et uhell. I går fortalte den russiske marinesjefen at båten hadde vært innblandet i en alvorlig kollisjon. Samtidig mener et amerikansk fartøy som var i nærheten av ubåten i helga at de hørte en eksplosjon fra båten. Men Harbitz hevder hardnakket at dette ikke bekymrer ham.

- Det er drøyt å tenke seg at det smellet var et reaktorhavari, sier han til Dagbladet.no.

Ingen trussel

Like etter klokka 11.00 i dag var møtet mellom Direktorat for sivil beredskap, Statens næringsmiddeltilsyn, Helsetilsynet, Justisdepartementets politiavdeling, Forsvarets overkommando og Statens strålevern i Kriseutvalget ved atomulykker (KU) ferdig. Strålevernets direktør Ole Harbitz forstår at beboerne i området der ubåten har havarert er redde.

- Det har jeg stor forståelse for. Men ubåten utgjør ingen trussel for befolkningen. Det vil det ikke kunne gjøre uansett hva som skjer der oppe, sier Harbitz til Dagbladet.no.

I dramatiske situasjoner har strålevernet en ti-trinns beredskapsplan for å beskytte befolkningen. Den vil aldri bli aktuell å sette inn i dette tilfellet, ifølge Harbitz.

- Det som er viktig her er at det har skjedd en stor tragedie. Men den har helt andre dimensjoner enn det vi jobber med.

I kriseutvalgets møte kom det fram at både Hovedredningssentralen i Bodø og Forsvaret har tilbudt sin assistanse i nordområdene. De ble begge høflig avvist.

- Det er ikke behov for tiltak. Vi forholder oss til at russerne har mistet en ubåt med to reaktorer. Vi tror dem når de sier at de var avslått. Måten vi forholder oss til situasjonen på, er ved å måle vann og luft.

Det gjør de gjennom 29 målestasjoner i Norge, over 30 i Sverige og mer enn 200 stasjoner i Finland. Forsvaret bistår med vannprøver fra det aktuelle havområdet. Foreløpig er det ikke påvist utslipp fra ubåten.

Frykter heving

Harbitz jobber ut fra at russerne har to valg med hensyn til ubåten, uavhengig av hvordan jobben med å redde mannskapet går.

- De kan enten velge å la skipet ligge, eller heve det. Hvis det blir liggende, kan det skape mulige langsiktige konsekvenser for livet i sjøen. Men disse vil ikke bli store. Til sammenligning har russerne allerede dumpet mellom ti og hundre ganger mer fast atomavfall enn det dette fartøyet inneholder. Forskjellen er at dumpingen har foregått øst for Novaja Semlja, mens det denne gangen blir i vest.

- Hvis båten blir hevet, vil det bli spennende å se hva som skjer når reaktorene når overflaten. Det er nemlig utslipp i lufta vi er bekymret for.