Strategen i FN-kampen

En hær av norske diplomater og spesialutsendinger - med Morten Wetland som en sentral strateg - jobber på spreng for å sikre Norge en plass i Sikkerhetsrådet. I morgen får de svar på om det har vært verd to års strev. Italia, Irland og Norge kjemper om to ledige plasser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): - Jeg er optimist, sier FN-ambassadør Ole Peter Kolby. Mer tør han ikke si etter to intense valgkampår i et system hvor servil høflighet og flyktige løfter er en del av det diplomatiske spillet. Norge har brukt store midler på å sikre Norge en plass i FNs sikkerhetsråd. Og enda en gang har Morten Wetland vært en sentral norsk strateg.

Berlin-ambassadør Wetland drev en meget vellykket kampanje for Gro Harlem Brundtland som resulterte i at hun ble leder for WHO. Wetland var med på å få Jens Evensen inn i Den internasjonale folkerettsdomstolen i Haag.

Da kong Harald for få dager siden hadde en stor mottakelse i FN, var det Wetland som var hjernen bak. Høye glass og kanapeer var bare kulissene i det som ble regnet for det viktigste støtet fra Norge før valget.

- Vi begynte planleggingen av mottakelsen på vårparten. Og den ble det jeg vil kalle perfekt, sier Morten Wetland fornøyd.

DET HELE VAR SCRIPTET som et teaterstykke og med taktikk fra fotballens verden: En stab av spesialmedarbeidere hadde nøye utplukkete diplomater å forholde seg til. Særlig afrikanske land og de små øystatene skaffer Norge mange stemmer. Norges store bidrag til utviklingsprosjekter og innsats som fredsmeklere er vesentlig. Da statsbudsjettet ble kjent, fikk alle FN-ambassadørene kopi av bistandsbudsjettet. Der kunne man svart på hvitt lese at norsk utviklingshjelp fortsetter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra Afrika er Sør-Afrika en tung støttespiller. I Europa er Tyskland en klar støttespiller for Norges kandidatur. Hva Russland og USA vil gjøre er mer usikkert. Blant de 189 medlemslandene må man ha 118 stemmer.

- Spesialutsending Toril Skard har meget god kontakt med land i Vest- og Sentral-Afrika. Hennes tilstedeværelse i FN foran valget er uhyre viktig, sier Wetland som har fått meget positiv tilbakemelding fra mottakelsen.

- Poenget er å gi gjestene våre en følelse av å komme til en vinner. Det tror jeg vi klarte, sier Wetland.

Rivalene Italia og Irland puster Norge i nakken, og svært mange Dagbladet har snakket med håper at Norge og Irland får de to plassene kampen står om. De små landene frykter mer og mer at de store landene vil øke sin dominans i Sikkerhetsrådet.

ITALIAS INNTREDEN I VALGKAMPEN et knapt år før valget var et viktig signal om at store land mener seg berettiget en sikkerhetsrådsplass oftere enn små land. Det er bare fire år siden Italia hadde plassen, og til sammen har landet hatt fem perioder og ti år i Sikkerhetsrådet. Tyskland har signalisert at landet mener seg berettiget til en fast plass i Sikkerhetsrådet. Presset fra andre store land går i retning av ønsket om hyppigere perioder i rådet for å markere seg i forhold til de fem stormaktene med faste plasser. Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer.

For Norge er fallhøyden ved et tap langt større enn mange liker å tenke på. Det er 20 år siden Norge sist satt i Sikkerhetsrådet, og som FN-systemets største bidragsytere i forhold til folketallet, er det mer enn en prestisjesak å få en plass i Sikkerhetsrådet denne gangen. Det er et viktig signal fra FN-systemet om tilliten til Norge er så klippefast fra de andre FN-landene som nordmenn liker å tro.

- Vi må huske at Irland hadde en plass i Sikkerhetsrådet i 1981 og 1982. Norges siste runde var i 1979 og 1980. Blant andre land det er naturlig å sammenlikne seg med har Portugal hatt to perioder i Sikkerhetsrådet i løpet av 20-årsperioden Norge har vært ute. Det ville være et negativt signal å ikke bli stemt inn i rådet nå. En sikkerhetsrådsplass er også viktig for å markere Norges engasjement i FN, sier Utenriksdepartementets kampanjeleder Dag Wærnø Holthe. De siste ukene har han flyttet seg selv og sine folk til New York for siste innspurt.

Rivalene var selvsagt til stede. Italias nestkommanderende Benedetto Francese beveget seg forsiktig i rivalens leir, men tok det som en selvfølge at Italia synes det var på tide med en ny runde selv om de hadde en plass i Sikkerhetsrådet i 1995 og 1996.

IRLANDS RICHARD RYAN, som i likhet med Norges Ole Peter Kolby har teppelagt livet sitt med mottakelser de siste to år, var klinkende klar i sitt ønske om norsk og irsk seier. Det er ingen hemmelighet at Italias inntreden på arenaen har irritert Irland voldsomt. Men det ville ikke den rutinerte diplomaten og norgesvennen Ryan snakke om. Ryan som snakker gammelnorsk og har skålt på både Blom og Theatercaféen i Oslo, antydet likevel at Irland har stått opp mot USA i flere saker og vist stor selvstendighet. Blir Norge i morgen valgt inn i Sikkerhetsrådet, vil norsk utenrikspolitikk bli mer synlig både hjemme og ute. Det kan kanskje være sunt for annerledeslandet.

Artikkelforfatteren er Dagbladets korrespondent i USA.

LURING: Morten Wetland er en av arkitektene bak Norges valgkamp.