Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Streeten rolig

Den muslimske verden raser mot USA. Gjør den det? Ny rapport viser at protestene har vært få og pinglete.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den arabiske gata - the Arab street - kom igjen i søkelyset etter terroraksjonene 11. september og USAs angrep på Taliban-regimet en måned senere. Tv-stasjoner og aviser brakte dramatiske bilder av rasende folkemengder som protesterte mot amerikanerne. Unge menn viftet med bilder av Osama bin Laden. Inntrykket var så provoserende og politisk risikabelt at palestinske myndigheter jaget vestlige pressefolk fra Gaza.

Folkemeningen er vanskelig å lodde i samfunn uten demokrati og virkelig ytringsfrihet. Vi vet ikke om noen tusen høyrøstede demonstranter i et land med titalls eller hundretalls millioner innbyggere representerer et ørlite midretall, en betydelig andel eller et flertall av befolkningen.

Vrangforestillinger

Det vi kan erfare, er at i land som Egypt, Irak, Syria og blant palestinerne på Vestbredden og i Gaza, har informasjon og seriøs ananlyse trange kår. Mediene, både statskontrollerte og de halvt uavhengige, pisker opp stemningsbølger og sprer de mest utrolige vranforestillinger.

Derfor tror antakelig millioner mennesker fortsatt at det var Israels etterretningstjeneste Mossad som angrep World Trade Center for å sverte muslimene (de varslet jo også jødene på Wall Street så de kom seg unna).

Derfor verserer konspirasjonsteorier om at vantro hadde stjålet Mohamed Attas identitet og ansikt i Egypt.

Likevel har ikke protestbølgen svart til spådommene i vestlig presse eller forventningene bin Laden må ha hatt.

Telte demonstrasjoner

Martin Indyk ved forskningsstiftelsen Brookings i Washington (og tidligere statssekretær i det amerikanske utenriksdepartementet), har kartlagt demonstrasjonene i den arabiske verden siden krigen startet.

I 21 land, fra Marokko til Dubai, og dette er hans oversikt over samlet antall demonstrasjoner mot USA:

Uke en; ni. Uke to; tre, uke tre; en, uke fire; to, uke fem (da Talibans leder mullah Omar oppfordret masseprotester, USA bombet et sykehus og israelske stridsvogner rullet inn på Vestbredden); ingen, uke sju; en.

Bortsett fra de aller første krigsdagene var demonstrasjonene ifølge Indyk små, med bare få tusen deltakere.

Pakistan har naturlig nok opplevd flere markeringer. Men også der er spådommene om folkeopprør og støtte til bin Ladens krav om at presidenten måtte styrtes, gjort grundig til skamme.

I verdens folkerikeste muslimske land, Indonesia, har bare noen hundretalls demonstrert, skriver Newsweek-redaktør Fareed Zakaria i Washington Post.

I Kabul takker mange USA for bombene som drev Taliban ut av byen.

Anti-amerikanismen er utvilsomt sterk i den muslimske verden. Men kanskje ikke så overveldende som vi trodde. Det er heller ikke sikkert at krigen mot terrorismen har gjort den særlig sterkere på sikt.

Zakira mener erfaringene etter 11. september gir grunn for en viss optimisme. USA bør legge press på de autoritære arabiske regimene. De bør presses til å stå imot ekstremistene, slutte med å oppmuntre medienes propaganda og gjøre samfunnene mer åpne og demokratiske. De siste dagene har arabiske medier faktisk vendt seg tydeligere mot bin Laden, skriver Washington Post.

Frykten for en ismalsk revolusjon har preget de arabiske regimene siden sjahen av Iran falt. Men det er 25 år siden. Den virkelige lærdommen er at revolusjonen ikke spredde seg noen steder og bare brakte folket mer elendighet, skriver han.

Hele Norges coronakart