Streik om prinsipper

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

2900 journalister er i streik etter at meklingen mellom Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ikke førte fram. Med unntak av seks såkalt meningsbærende aviser er hele norsk presse rammet, selv om noen kommer ut med annonser og redusert redaksjonelt innhold. Fra i dag kommer heller ikke Dagbladet komme ut. Nettavisen Dagbladet.no vil derimot være i alminnelig drift fordi utgiverselskapet ikke er organisert i MBL og følgelig står utenfor konflikten.

Om man skreller vekk taktiske formuleringer og målrettet retorikk, handler streiken om ett forhold: Hvem skal ha styringsretten når det gjelder endringer i journalistenes pensjonsordninger? Norsk Journalistlag ønsker en avtale som gir medlemmene vetorett i spørsmål om endringer i pensjonsordningene. Arbeidsgiverne har styringsrett i slike spørsmål i dag, og vil ikke gi den fra seg.

Streiken er altså en konflikt om styringsretten, dens omfang og begrensninger. Derfor var det åpenbart ikke nok når MBL prøvde å komme NJ i møte ved å tilby større innflytelse i pensjonsspørsmål enn den forhandlingsrett redaksjonsklubbene har i lokale lønnsforhandlinger. Vi står altså overfor en streik om prinsipper, en situasjon som ikke er ulik den som allerede har rammet dagligvarehandelen. Det gjør ikke saken enklere at Norsk Grafisk Forbund (NGF), som organiserer avisenes tekniske personell, også vil bryte sine forhandlinger. Grafisk har identisk pensjonskrav med NJ.

Streik er et lite egnet våpen i konflikter som er av prinsipiell karakter. Prinsipper er jo i sin natur lite fleksible, de gir smalt handlingsrom og mulighet for holdbare kompromisser. Derfor er det vanskelig å forstå at Norsk Journalistlag utfordrer motparten i et slikt spørsmål, bare to år etter den forrige avisstreiken. NJ burde også forstå at tidspunktet for å sette hardt mot hardt er svært uheldig fordi Stortinget om kort tid skal behandle forslaget til pensjonsreform. Det er helt naturlig at resultatene av den politiske behandlingen er kjent før avisenes pensjonsordninger reguleres eller eventuelt avtalefestes.

Fordi streiken er av prinsipiell karakter, er det også trolig at den blir langvarig. Det vil kunne påføre norsk presse betydelig skade, ikke minst fordi streiken rammer bedriftene med svært ulik økonomisk tyngde. Minst like viktig er at avisenes helt sentrale samfunnsrolle som nyhetsformidlere og arena for samfunnsdebatt blir suspendert. Det tåler vi nok hvis konflikten ikke blir for lang. Men de streikende bør tenke nøye gjennom hva en langvarig streik betyr for avisenes posisjon i den pågående og harde konkurransen med etermediene.