Streik på brutte forventninger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Til tross for en høyere ramme enn på mange år ville ikke lærerne og sykepleierne godta kommunenes tilbud i går. 2500 lærere og 175 sykepleiere blir tatt ut i streik fra mandag. Årsaken er tilbudets profil som etter hovedsammenslutningen Unios mening favoriserer andre grupper i kommunene. Forventningene om at særlig skoleverket denne gang skulle prioriteres har fått næring fra flere hold. Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS har nærmest lovet lærerne å bli lønnsvinnere i år. De har på sin side ikke stolt mer på erklæringene enn at de oppfattet dette slik at de i år, for første gang siden kommunene overtok forhandlingsansvaret fra staten, i hvert fall skulle få like mye som andre grupper.

Beslutningen om ikke å godta tilbudet satt langt inne. Erfaringen med streiker i offentlig sektor er at det bare i ytterst sjeldne tilfeller lønner seg. Tvert imot taper de streikende lønn i den perioden de streiker, og organisasjonene tapper sine

streikekasser for å brødfø medlemmene. Streiken må derfor oppfattes som en politisk demonstrasjonsstreik mot det pleiere og pedagoger oppfatter som brutte løfter og manglende satsing på

utdanningsgrupper.

Økonomisk er aldri streik noen belastning for stat og kommune. Det er de politiske kostnadene som svir mest, og de vil paradoksalt nok ramme den rødgrønne regjeringen mer enn kommunene, av den enkle grunn at kommunene mangler ansikt og ledes av politikere av alle slag. Regjeringen og dens sjef Jens Stoltenberg har derimot både et ansikt og et ansvar, ikke minst for de forventninger han har vært med å skape gjennom sin nyttårstale i år.

Formelt er krav, tilbud og resultatet av et lønnsoppgjør partenes ansvar. En regjering kan ikke

diktere utfallet. Og her har viljen vært stor til å strekke seg langt, med en ramme på 6,3 prosent. Men ting tyder på at både regjeringen og KS har vært mer redd for en streik fra LOs side enn

fra lærernes.