Streiken sved for Schibsted

Scibsted har tapt mellom 45 og 60 millioner på streiken. Bedriften antyder nedbemanning. Det betyr bråk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Journaliststreiken varte i ni dager. På den tida rakk mediekonsernet Schibsted å tape mellom 45 og 60 millioner kroner i bedriftene Aftenposten, VG og Schibsted Trykk.

- De største tapene var i Aftenposten. Der tapte vi tre til fire millioner hver dag. VG tapte to millioner hver dag, og i tillegg hadde vi tap hos Schibsted Trykk. Gratisavisen Aftenposten utga under streiken begrenset tapene noe, men samtidig var produksjonen av denne avisa dyr, sier konserndirektør for Økonomi og Finans Trond Berger til Dagbladet.no

Schibsted varsler at konsernet vil fokusere på tiltak for å kompensere tapene. Tiltak for å motvirke de langsiktige økonomiske konsekvensene av oppgjøret vil bli vurdert, skriver selskapet i en børsmelding.

Utelukker ikke nedbemanning

- Vi har sagt at vi ikke kan utelukke nedbemanning, men det er ikke besluttet noe rundt dette ennå. Generelt er det økonomiske oppgjøret høyt, så vi må se nærmere på hvordan vi kan få dekket inn tapene, sier Berger.

Trusselen om nedbemanning faller i svært dårlig jord.

- Vi har gjennomført en lovlig streik som ble framprovosert av arbeidsgivernes steile holdning, sier formann Håkon Letvik i Aftenpostens redaksjonsklubb til Dagbladet.no.

- Hvis eierne nå skal «hevne seg» ved å gå løs på de ansatte, vil det bli bråk uansett hvilken yrkesgruppe som rammes, sier Letvik.

Journalistoppgjøret har en økonomisk ramme på 5,37 prosent, som er på linje med andre yrkesgrupper. Journalistene med høy ansiennitet får noe mer ferie i tillegg til at lønnsdelen økes. Lønnsdelen av oppgjøret utgjør 4,6 prosent.

Schibstedavisa Verdens Gang var ute med fersk avis, noe tynnere enn vanlig, allerede i dag. Aftenposten kommer ut med sin første ferske avis etter streiken med dagens Aftenutgave. De fleste andre avisene i landet kommer med ferske aviser lørdag.