Strekker ut hånda til Europa

USA setter nå vennskapet med Europa i hovedfokus, og vil styrke samarbeidet. Og Nato skal bli partnerskapets fremste verktøy for fred og forsoning i verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg er en ny Rumsfeld, skal den amerikanske forsvarsministeren ha uttalt nylig. Under opptakten til Irak-krigen sto han på podiet i Foreign Press Center i Washington DC. Fra munnen datt de berømmelige ordene «Old Europe». Uttalelsen markerte bunnpunktet i USAs forhold til Europa siden 2. verdenskrig.

FIKK SPARKEN: At han nå skal være «New Rumsfeld» markerer et markant skifte i den amerikanske administrasjonen. Vedkommende som skrev «Old Europe» inn i Rumsfelds tale skal ha fått sparken. Nøkkelpersoner både i forsvarsdepartementet og utenriksdepartementet er byttet ut.

-  Presidenten har bestemt at det å styrke og utvide vårt transatlantiske forhold i et globalt perspektiv vil være et hovedmål i hans andre presidentperiode, sier USAs Nato-ambassadør Victoria Nuland til Dagbladet.

Det for mange oppsiktsvekkende skiftet i den amerikanske regjeringen er en konsekvens av den brutale virkeligheten som har møtt dem etter felttoget mot Irak.

ØKENDE MISNØYE: Den økende antiamerikanismen i Europa, motstanden i og til Irak, de økonomiske kostnadene og stadig økende misnøye i eget land, har tvunget president George W. Bush og hans rådgivere inn i tenkeboksen.

USAs nye utenriksminister Condoleezza Rice tillegges mye av æren for den nye strategien. Hun regnes blant egne å være en bedre «europavenn» enn sin forgjenger Colin Powell. Rice sitt nære personlige vennskap til Bush har ført departementet og diplomatiet tilbake til presidentens innerste maktsirkel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Powell sto på gangen mens sjefhaukene Rumsfeld og visepresident Dick Cheney hadde fri adgang til presidentens kontor. Nå må haukene finne seg i å vente mens presidentparet har utenriksministeren på uformelle middagsbesøk.

Nå er vennskapet til Europa et hovedfokus. Det offisielle USA vil styrke samarbeidet gjennom Nato. Og Nato skal bli partnerskapets fremste verktøy - ikke minst politisk - for fred og forsoning i verden.

Strekker ut hånda til Europa

Den tidligere Nato-ambassadøren Richard Burns er forfremmet til viseutenriksminister i USA. Han understreker to ting:

-  Nato er kjernen i USAs europeiske sikkerhetspolitikk. Den er den klart viktigste institusjonelle organisasjonen vi har. Vi ser ikke bare på Nato som vår militære hovedallianse i verden, men også som vår politiske primærallianse i verden. Og i økende grad ser vi Nato som stedet der vi bør diskutere de viktigste sakene på den transatlantiske agenda, sier Burns til Dagbladet.

På agendaen står blant annet Irak, Afghanistan, og Iran. I Nato-hovedkvarteret har USA en plass ved bordet, men ikke i EU.

Men det offisielle USA vil ikke lenger se på EU som en konkurrent, og ønsker nå opprettelsen av en EU-hær velkommen.

-  MÅ IKKE KONKURRERE: -  En EU-hær må aldri konkurrere med Nato. Men USA er tjent med et sterkt økonomisk og militært Europa som makter å oppfylle sin del av partnerskapet, sier en kilde i Det hvite hus.

Sammen skal de to demokratiske verdenspolene «promotere et globalt miljø som foretrekker frihet».

-  For at vår frihet skal trygges avhenger det av frihetsutviklingen i resten av verden. Derfor er det min jobb å finne ut hvordan vi kan samarbeide bedre med Europa for å finne en felles plattform for å håndtere disse utfordringene. For alt vi ønsker å utrette i verden avhenger av at USA og Europa forblir tette allierte, sier assisterende statssekretær i amerikansk UD, Kurt Volker.

En parkeringsplass i Florida huser Coalition of the willing. Over hvite containerhus vaier de villiges lands flagg. De fleste av dem støtter amerikanske terrorjegere i Afghanistan. Stadig færre støtter dem i Irak.

Mc Dill Air Force Base i Tampa huser den amerikanske Central Command - krigskommandoen som fører an i krigen mot terror, en terminologi USA ikke lenger er komfortabel med.

-  Det har i økende grad gått opp for oss at dette er en kamp om ideologi og verdier. En kamp mot ekstremisme, sier Kurt Volker.

-  Når en ser på det i dette perspektivet ser vi hvor avgjørende det er for USA og Europa å jobbe sammen. Når vi er splittet havner vi i en valgmessig og moralsk tåke rundt hva vi ser som utfordringer og hva vi gjør.

Ideologisk kamp er ikke noe nytt. Amerikanske myndigheter sammenlikner det med den kalde krigen.

-  Den eneste måten å vinne krigen mot terror er å vinne krigen om ideer, og det er ikke snakk om den muslimske tro, men ekstremismenes idemønster. Det er viktig å understreke at vi ikke er en trussel mot hva Islam står for, sier en høyerestående departementsråd.

KRIG OM IDEER: -  Den kalde krigen var en krig om ideer, og den viste at vestens ideer sto sterkest - og vil overleve, sier han.

Men for å vinne idekampen, har USA oppdaget at de ikke kan stå alene. Selv ikke verdens mektigste militærmakt kan banke det de mener er de riktige verdiene inn i folks hoder. Det har USA fått smertefullt erfare i Irak.

Derfor er det å finne tilbake til suksessoppskriften blitt viktig. Det holder ikke med overlegen militærmakt. Uten Europa i ryggen har ikke USA den politiske og diplomatiske styrken som må til for å vinne «krigen om ideer».

-  Vi må komme oss videre etter kløften i Irak og vise en felles front, sier Kurt Volker.PRØVES UT I IRAN: Med Europa som fullverdig medlem på laget kan USA være den slemme politimannen som truer med pisk, mens Europa stiller med gulrøttene.

Konseptet prøves ut i Iran, der USA har overlatt til EU å lokke regimet fra å gjenoppta atomenergiprogrammet. I Bosnia har EU-styrker overtatt brorparten av Natos tidligere oppdrag, og i Afghanistan skal Nato overta alt ansvar. Selv amerikanske tropper skal sy Nato-emblemet på sine uniformer høsten neste år.

-  Nå må vi jobbe hardere med hverandre for å finne en felles forståelse av verden vi lever i, og hvordan vi skal gå fram for å bedre den, sier Volker.

UTAKKNEMLIGHET: Men bitterheten vaker fremdeles under overflaten i den amerikanske administrasjonen. Ingen gråter over at Tysklands avtroppende rikskansler Gerhard Schröder forlater Europas politiske arena. For ledende amerikanere har Schröder blitt selve symbolet på europeisk svik. At han spilte på antiamerikanisme i den tyske valgkampen gikk ikke upåaktet hen.

Også Frankrike og president Jacques Chirac har skuffet stort i Washington.

I Det hvite hus oppfattes deler av europeisk retorikk mot USA som ren utakknemlighet.

-  Det er klart at vår kursendring i forhold til Nato og Europa er strategisk. Men vi vil virkelig ha et partnerskap med Europa. Det irriterer oss litt at dere mistror våre motiver her. Europa har reist gratis med USA i 50 år. Det er ikke riktig av dere å ville ha alt, og samtidig klage over oss, sier en sentral kilde i Det hvite hus.Si din mening Les også:

MED ÅPNE ARMER: Den økende antiamerikanismen i Europa, motstanden i og til Irak og stadig økende misnøye i eget land, har tvunget president George W. Bush og hans rådgivere i tenkeboksen. USA gjør nå helomvending i forholdet til NATO og Europa. Bildet er fra Bush\' ranch i Texas. F.v. sikkerhetsrådgiver Stephen Hadley, general Richard Myers, visepresident Dick Cheney, George W. Bush, utenriksminister Condoleezza Rice og forsvarsminister Donald Rumsfeld.