Streng retur skal «skremme» grunnløse asylsøkere fra Norge

- Vi må ikke gi falske forhåpninger til mennesker som ikke har beskyttelsesbehov, sier Erna Solberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Kommentar: Det koster å ta imot flyktninger. Men det å ikke ta dem skikkelig imot, har en mye høyere kostnad

(Dagbladet): I sin redegjørelse for Stortinget i formiddag sa statsminister Erna Solberg at det kan komme 40-50 000 asylsøkere de neste fem årene. Dette er anslag. Dersom de europeiske landene ikke får kontroll på yttergrensene og blir enige om registrering og kontroll av asylsøkerne, kan det bli flere.

Regjeringen vil vri bistandsmidler til flyktningmottak og bruke mer oljepenger til den ekstraordinære regningen.

- Ikke kom hit Regjeringen vil uansett gjøre Norge minst mulig attraktivt for mennesker som ikke vil få asyl. Nøkkelen er streng og konsekvent retur av grunnløse asylsøkere, og en enklere mottaksstandard i Norge.

- Når du sender noen tilbake, og de sier at de ikke fikk opphold, er det det beste signalet. Så lenge noen sender beskjed om at vi er her, vi jobber svart, vi får penger, som det er i mange land i Europa, så er det en oppskrift på at flere kommer hit. Når vi praktiserer streng returpolitikk, kommer færre som ikke har beskyttelsesbehov til oss. Av asylsøkerne som kommer til Norge, er det flere enn sammenlingnet med mange andre land, som har beskyttelsesbehov, sier Solberg til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Viktig signal - Jeg kjenner dette feltet så godt at jeg vet at signalvirkning er viktig. Vi skal behandle folk ordentlig, men og vi skal ikke skape falske forhåpninger. Jeg brukte mye tid som kommunalminister på få ned tallet på folk som kom med falske forhåpninger, og ikke fikk opphold og måtte returnere. Det er smertefullt for de som reiser og kommer hit, som er her ett, to år før de må returnere, sier Solberg.

- Det er bra at folk ikke får falske forhåpninger. Det andre er at det er bra for asylinstituttet at de som kommer, faktisk er de som trenger hjelp. For hvis det oppleves at det blir for stor forstoppelse i hele prosessen, og mange ikke har behov for bosetting til slutt, så skaper det en så mye utfordringer, at det blir vanskeligere for dem vi skal bosette. Med det store antallet mennesker som kommer nå, er det viktig å være tydelig på at vi ikke kommer til å gi opphold til alle. De som ikke har behov for beskyttelse, blir returnert, sier Solberg.

Feltsenger I sin redegjørelse varslet hun at mottaksapparatet må justeres for å kunne ta imot så store antall asylsøkere.

- Standarden skal være tilstrekkelig og verdig, men ikke så god at flere velger Norge. Vi vil vurdere enklere løsninger, sa Solberg.

Solberg utelukker ikke teltløsninger.

- Vi har ikke noe ønske om å etablere telt. Men vi må gjøre det enklere. Nå saumfarer vi landet for steder der folk kan bo. Å ha asylmottak med enklere standard, der du må bo mer feltsenger som i andre land, det kan være en løsning
Det er ikke først og fremst for å spare penger, men for å ha kapasitet, understreker Solberg.

- Ekstraordinært i mange år I Stortinget fikk hun i hovedsak tilslutning til regjeringens strategi for å håndtere en ekstraordinær flyktningkrise. Mottak av 40-50 000 asylsøkere de neste fem årene vil kunne koste 40-50 milliarder. Det vil stille store krav til asylkjeden, kommunene og hele det norske samfunnet, understreket Solberg.

Hun maner politikerne til å legge politiske kjepphester til side og delta i en storstilt dugnad. Det blir uansett debatt når Solberg kommer tilbake med forslag til finansiering av flyktningmottaket senere i høst.

Solberg bekrefter at det både blir nødvendig å bruke mer av bistanden til mottak av asylsøkere, og mer oljepenger.

- Med så store beløp som trengs til mottak av asylsøkere og flyktninger, blir det noen reformer og satsninger det tar lenger tid å gjennomføre. Alle partiene må se det. Det er viktig å understreke at det vi gjør, har virkning utover denne stortingsperioden.

De asylsøkerne som kommer nå, vil ha betydning for budsjettene fram til 2021, altså hele neste stortingsperiode. Så det vil prege det økonomiske handlingsrommet fram til 2021, sier Solberg.

- Sette kjepphester til side - KrF-leder Knut Arild Hareide advarer mot at å la flyktningmottak gå på bekostning av langsiktig bistand.

- Vi kan ikke begynne å verne om enkelte deler av bistandsbudsjettene når alle andre land gjør det. Tallene er nå så store at vi må legge kjepphestene til side, sier Solberg.

 EKSTRAORDINÆR SITUASJON Statsminister Erna Solberg redegjorde i formiddag for håndteringen av den ekstraordinære asylstrømmen til Norge. Hun mener Norge vil klare jobben, men understreker at det er krevende og vil kreve en dugnad i hele samfunnet. Streng retur og enkel mottaksstandard er viktig for å ikke tiltrekke seg grunnløse asylsøkere, sier hun. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
EKSTRAORDINÆR SITUASJON Statsminister Erna Solberg redegjorde i formiddag for håndteringen av den ekstraordinære asylstrømmen til Norge. Hun mener Norge vil klare jobben, men understreker at det er krevende og vil kreve en dugnad i hele samfunnet. Streng retur og enkel mottaksstandard er viktig for å ikke tiltrekke seg grunnløse asylsøkere, sier hun. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Vis mer