Strengere krav til bevis

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • For tredje gang er en drapssak tatt opp til ny behandling etter rettskraftig dom, og for andre gang på meget kort tid er en drapsdømt blitt frikjent. Dette er resultatet av den oppmykingen av mulighetene for ny rettsbehandling som kom i forbindelse med Liland-saken. Dette innebærer noe avgjørende nytt i norsk rettspleie som fortjener oppmerksomhet.
  • Selv om den nye rettergangsordningen med prøving av skyldspørsmålet i to instanser på mange måter imøtekommer de hensyn som ligger til grunn for gjenopptakelsesadgangen, er vi glad for at det er blitt lettere å få saker gjenopptatt. Faren for uriktige avgjørelser er redusert. Men vi vil få en del slike saker også i framtida, og det er rimelig å anta at de vil ende med frifinnelser.
  • En frifinnelsesdom etter en lengre eller kortere soning er selvsagt først og fremst viktig for den dømte. Men med de erstatningsbeløpene det er snakk om, er det også sannsynlig at det vil få betydning for så vel politiets som domstolenes arbeid og avgjørelser. Når saker blir opptatt til ny behandling, skyldes det at det er tvil om bevisgrunnlaget. Frifinnelser i gjenopptakelsessaker vil uvegerlig skjerpe beviskravene når sakene føres for retten første gang. Det må også gjelde politiets arbeid for øvrig. I det lange løp vil politiets etterforskning, valg av retning i etterforskningen og vinklinger underveis bli stilt på en strengere kritisk prøve enn i dag. Kravene til objektivitet vil bli skjerpet.
  • Dette er en utvikling vi vil hilse velkommen, fordi det innebærer en styrking av rettssikkerheten. Det vil alltid dukke opp saker der det ikke vil være lett å finne ugjendrivelige bevis. De rettssikkerhetsgarantiene som var innbakt i systemet også tidligere, forutsetter at noen skyldige med nødvendighet gikk fri. Det er bedre enn at en uskyldig blir dømt. De nye beviskravene som frifinnelsesdommene i det siste har statuert, vil trolig medføre at flere skyldige vil gå fri i den normale rettergangen. Men det er en konsekvens vårt rettssamfunn må tåle.