Strengere straffer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Straffenivået er hevet den siste tida, og riksadvokaten kan trygt se det som et resultat av sin egen aktivisme, slik Tor-Aksel Busch gjør i Aftenposten i går. Han har i lengre tid arbeidet for å skjerpe straffene for drap, hverdagsvold i gatene, sedelighetsforbrytelser og gjengangere innen vinningskriminalitet. Men troen på straffens preventive virkning er også styrket i sin alminnelighet, og både interessegrupper og politikere har signalisert at man ønsket en slik utvikling. Kvinnegrupper har pekt på at voldtekt ble straffet for mildt, og voldsoffergrupper har stått sterkt på for strenge straffer i visse konkrete saker.

Riksadvokaten mener at folkets rettsfølelse må legges til grunn for straffeutmålingen. Det er vel og bra, men dette begrepet er som så mange som flyter rundt i den offentlige debatt vanskelig å få grep om. Det blir tolket etter egne interesser og ideologisk ståsted. Det som imidlertid er klart, er at kriminalitetens sosiale sider og den kriminologiske kunnskap ikke står like høyt i kurs i den kriminalpolitiske debatt som de gjorde i 1970-åra da det ble gjort forsøk på å liberalisere kriminalpolitikken og ta nye metoder i bruk i kriminalitetsbekjempelsen.

Det er liten grunn til å tro at lengre straffer betyr noe for den totale kriminaliteten i samfunnet. Vi vet derimot at fengsler fungerer som utdanningsanstalter for kriminelle. Når man likevel, selv i fagmiljøene der slik kunnskap er lett tilgjengelig, faller for krav om skjerpede straffer, må det være en irrasjonell refleks. Riksadvokat Busch sier rett nok at det var ubalansen i straffenivået som var problemet. Men en slik balansering trenger jo ikke nødvendigvis å heve det generelle nivået.

Det er de lange soningskøene som er det store problemet i kriminalomsorgen for tida. Å få bort dem ved å bygge fengsler vil ta penger fra mange prioriterte områder. I stedet bør det mobiliseres større kreativitet og tankekraft hos dem som bestemmer i kriminalpolitikken. F.eks. anvendes samfunnsstraff og konfliktråd altfor sjelden som alternativ straff. Dette er også en utfordring til dommerne. Det er i alle fall ingen grunn til å rose samfunnet for at vi forsterker det ondet vi påfører medborgere ved å høyne det generelle straffenivået.