Strengere straffer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Straffenivået er hevet den siste tida, og riksadvokaten kan trygt se det som et resultat av sin egen aktivisme, slik Tor-Aksel Busch gjør i Aftenposten i går. Han har i lengre tid arbeidet for å skjerpe straffene for drap, hverdagsvold i gatene, sedelighetsforbrytelser og gjengangere innen vinningskriminalitet. Men troen på straffens preventive virkning er også styrket i sin alminnelighet, og både interessegrupper og politikere har signalisert at man ønsket en slik utvikling. Kvinnegrupper har pekt på at voldtekt ble straffet for mildt, og voldsoffergrupper har stått sterkt på for strenge straffer i visse konkrete saker.

Riksadvokaten mener at folkets rettsfølelse må legges til grunn for straffeutmålingen. Det er vel og bra, men dette begrepet er som så mange som flyter rundt i den offentlige debatt vanskelig å få grep om. Det blir tolket etter egne interesser og ideologisk ståsted. Det som imidlertid er klart, er at kriminalitetens sosiale sider og den kriminologiske kunnskap ikke står like høyt i kurs i den kriminalpolitiske debatt som de gjorde i 1970-åra da det ble gjort forsøk på å liberalisere kriminalpolitikken og ta nye metoder i bruk i kriminalitetsbekjempelsen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer