Stress skader hjerneceller

Langvarig stress kan bidra til hjerneskader. Det mener anerkjente hjerneforskere. De har kommet fram til at sorg, depresjoner og sosiale konfrontasjoner fører til økt produksjon av et hormon som kan skade hjerneceller og blant annet føre til hukommelsessvikt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er første gang forskning viser at såkalte omstillingsreaksjoner kan gi hjerneskader.
Forskerne mener funnene kan ha stor betydning for forståelsen av menneskehjernen.

Undersøkelsene ble presentert på den amerikanske hjerneforskningskonferansen i New Orleans denne uka. Hjerneforskeren Robert Sapolsky ved Stanford University er særlig opptatt av ett spesielt hormon, Cortisol, som kommer fra binyrebarken. Dette hormonet spiller en viktig rolle i menneskekroppen.

Ved forsøk på aper og rotter har han kommet fram til at høye nivåer av Cortisol kan bidra til hjerneskader, som hukommelsessvikt. Høye verdier av hormonet kan man få ved maktesløshet, sorg, tap, oppgitthet, depresjoner og sosiale konfrontasjoner.

- Vi vet nå langt mer om hvordan hjernen påvirkes av stress, sier Robert Sapolsky.

Spennende forskning

- Dette er meget spennende forskning, men det er for tidlig å si kategorisk at funnene kan overføres til mennesker. Dette kan dreie seg om mennesker som for eksempel har fått sparken eller møter langvarig motgang på jobben, sier professor i fysiologi, Stein Knardahl ved Universitetet i Oslo.

Det er spesielt én del av hjernen som blir berørt dersom Cortisol-verdien er for høy: det såkalte hippocampusområdet. Dette området er sentralt når det gjelder læring og hukommelse. I ett av forsøkene har Sapolsky sprøytet inn Cortisol i forsøksdyr, og man har oppdaget skader på bestemte celler i hippocampus.

Norske forskere er i dag blant de ledende i verden på dette området av hjernen.
- Teorien til Sapolsky er at langvarig høye verdier av Cortisol gir de samme skadene som ved aldring. Cortisol aleine gir ikke skader, men forsterker skadene som oppstår av andre mekanismer. Dette er uansett en av tingene forskerne nå må se nærmere på, forklarer professor Knardahl.

Cortisol er viktig i omstillingsreaksjoner, fordi det bidrar til utholdenhet ved å sørge for energiforsyning til muskulaturen.

Hjernens tiår

Men for høye verdier over lang tid kan altså - ifølge Sapolsky - være skadelig. I undersøkelsene har han kommet fram til at høye verdier av Cortisol minsker opptaket av glykose i hjerneceller, eller blodsukker, med opptil 25 prosent. Det gjør sitt til at nerveceller i «læring- og hukommelseområdet» i hjernen dør.

1990-årene er hjernens tiår. Stadig blir det presentert nye undersøkelser og resultater rundt om i hele verden. Forskerne jobber på spreng for å avsløre hjernens hemmeligheter. Årsaken til utviklingen er at forskere fra forskjellige områder samarbeider med spesielle og forskjellige metoder.

Magesår

At stress kan gi magesår, høyt blodtrykk, depresjoner og andre negative konsekvenser, har forskerne visst lenge. Undersøkelser har vist at hver tredje av oss blit mentalt slitne av jobben, samt at hver fjerde arbeidstaker opplever psykosomatiske plager ukentlig.

Stressforskerne i Norge mener at stress blir en helsefare når du får så mye å gjøre på jobben at det går ut over livsstilen din. Hvis du drikker mer kaffe, røyker mer og mosjonerer mindre for å døyve stresset, er du fysisk i en farlig situasjon.