Strevsomt å stå utenfor

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Johan J. Jakobsen ble ikke bønnhørt da utenriksminister Knut Vollebæk redegjorde i Stortinget for regjeringens EU-politikk. På forhånd sa Senterpartiets parlamentariske leder at han ventet å høre om fordelene Norge har ved å stå utenfor EU. Det redegjorde utenriksministeren svært lite for. Han la fram en omfattende liste over områder, politiske utviklinger, underkomiteer og forberedende utvalg der utenforlandet Norge delvis påvirker, delvis blir informert og delvis kommer med innspill, i stedet for å delta der avgjørelsene til slutt blir fattet. Utenforlandet ble landet halvveis innenfor.
  • Det er kanskje ikke rart at en redegjørelse som er forberedt av diplomater i Utenriksdepartementet for en statsråd som er EU-tilhenger, mer kommer til å dreie seg om de steder der diplomatene etter folkeavstemningen må streve for å henge med i Europa, enn lyde som et Sp-program. SVs Erik Solheim kalte redegjørelsen et «diplomatisk mesterstykke» og slår dermed fast at det var lite inspirasjon å hente for Nei-siden. Men det var det heller ikke for Høyre og Arbeiderpartiet.
  • Den sakligste innvendingen er at Vollebæk talte på sparebluss også i sin omtale av EØS-avtalen. Både hans eget Kristelig Folkeparti og regjeringskollega Venstre ser på EØS som den beste EU-løsning for Norge. Likevel framsto EØS-avtalen i utenriksministerens framstilling bare som en statisk «plattform», ikke som et dynamisk avtaleverk Norge kan videreutvikle i takt med de dramatiske og omfattende endringene som nå skjer med og i EU.
  • Det er likevel ikke tvil om at landet har en kompetent og oppegående utenriksledelse som håndterer utviklingen i Europa diplomatisk profesjonelt. Om Vollebæks redegjørelse er svak på visjoner, er den sterk på innsikt og saklighet. Og utenriksministeren leverte den mens han står midt oppe i en komplisert, diplomatisk dragkamp med krigsforbryteren Slobodan Milosevic. Den dragkampen handler om liv og død for tusener av mennesker, og Vollebæk både har og fortjener vår fulle støtte i dette arbeidet.