Strid i eget hus

Som i Norge er de danske sosialdemokratene i strid med seg selv, og som i Norge er det spørsmål om de klarer å fornye seg og igjen bli et ledende folkeparti.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KØBENHAVN (Dagbladet): DE SOSIALDEMOKRATISKE hus i Danmark og Norge har vært i strid med seg selv etter valgnederlagene i fjor. I begge land har vi vært vitne til en slags politisk identitetsoppløsning, men det danske husbråket får personstridighetene i Norge til å fortone seg som en from meningsutveksling. Tidligere statsminister Poul Nyrup Rasmussen hadde ikke før sagt at han vil trekke seg som sosialdemokratenes leder, så sier hans mangeårige venn og medarbeider Mogens Lykketoft at han var klar til å overta. Spørsmålet er bare i hvilken grad Lykketoft selv løftet dolken bak Nyrups rygg?

Det var Lykketoft som førte kniven for sin venn Poul Nyrup Rasmussen da Svend Auken ble kastet som partileder i 1992. Detroniseringen av Auken er blitt karakterisert som «kongemordet» i dansk politikk. Drøye ti år seinere, og etter å ha vært statsminister i nesten ni av disse åra, følte Poul Nyrup Rasmussen seg tvunget til å gå av. Hans begrunnelse er at personstridighetene ikke kan fortsette om partiet ønsker seg tilbake i regjering.

I EN POLITISK ANALYSE AV de danske sosialdemokratene er hovedpersonenes privatliv et relevant poeng. Snart i fiendskap, snart i vennskap har «firerbanden» styrt sosialdemokratene i Danmark de siste 15 åra: Svend Auken, Ritt Bjerregaard, Mogens Lykketoft og Poul Nyrup Rasmussen. Politikk og privatliv er blitt mikset sammen til dramaer som enhver produsent av såpeoperaer drømmer om. Mogens og Poul for eksempel, har vært gift med den samme kvinnen. Hun var Pouls første kone og Mogens' andre. Mogens var en periode stefar for Pouls datter. Hun ble seinere syk og tok på tragisk vis sitt eget liv. Både Mogens og Poul er nå godt i gang med sine tredje ekteskap, begge med kvinner fra det samme miljøet på Christiansborg, altså Folketinget. Poul er gift med den kjente politikeren fra Radikale Venstre, Lone Dybkjær. Mogens ble finansminister og seinere utenriksminister i Pouls regjeringer. Etter valgnederlaget i fjor har Lykketoft holdt seg i bakgrunnen, mens Poul Nyrup Rasmussen har kjempet en forgjeves kamp for å fornye partiet. Det ble med ordene. Lykketofts lunkne støtte til partilederen har vært påtakelig. Poul Nyrup Rasmussen har mistet all autoritet, som det knapt var noe igjen av etter tapet i folkeavstemningen om euroen og etter flere politiske løftebrudd. Det var i grunnen bare et tidsspørsmål når han måtte gå av. Da han trakk seg tirsdag, understreket han flere ganger at det var tid for yngre. Tida var gått fra hans egen generasjon. Det var en iskald avskjedshilsen til vennen Mogens Lykketoft.

DERFOR ER DET ikke underlig at sosialdemokratiske ordførere fra hele Danmark i går protesterte mot intrigemiljøet i København. De vil ha en motkandidat til Lykketoft, og peker på den populære ordføreren i Odense, Anker Boye. Men det fører neppe fram. Ved siden av Anders Fogh Rasmussen har Mogens Lykketoft vært dansk politikks sterke mann. Intellektuelt er han overlegen de fleste. Han er en maktpolitiker som bare den nåværende statsministeren kan mestre i en duell. Lykketofts arroganse er imidlertid uten folkelig appell, og det er vanskelig å se hvordan han kan bringe de danske sosialdemokratene tilbake som det ledende folkepartiet. Men får han makta, blir han sittende. Lykketoft er ikke en mann som kan karakteriseres som en overgangsfigur. Han må eventuelt styrtes. Han også.

BAK ALLE DISSE personmotsetningene ligger det en politisk realitet som vi har sett også i Norge. Sosialdemokratenes velgere farer alle vegne, både til høyre og venstre. I Danmark særlig til Fogh Rasmussen, men også til Pia Kjærsgaard.

I Danmark som i Norge begynte sosialdemokratenes fall med industrisamfunnets avslutning. De gamle lederne maktet ikke å sette spor i nye landskap. De tilpasset seg. Og tilpasset seg, som en Brundtland og som en Nyrup, inntil de særlige sosialdemokratiske uttrykkene var blitt utvannet.

MEN AKKURAT som Brundtland ble Poul Nyrup Rasmussen en dyktig statsminister. Han fikk orden på økonomien. Ledigheten gikk ned. De var administratorer, de to, og presis der, i den administrative samfunnsforståelsen er sosialdemokratiene deres endt. Der er Lykketoft. Og der er kanskje Stoltenberg?