Strid i jussmiljøet: - Ikke en popularitetskonkurranse

Flere framtredende jurister advarer mot å presse ut høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy på bakgrunn av presseoppslag om forgiftningsanklager, en pågående ekteskapskonflikt og en avsluttet varslingssak.

TO PERIODER SOM DOMMER: Jens E. Skoghøy ble først utnevnt som høyesterettsdommer av kongen i statsråd i 1998. I januar 2017 vendte han tilbake til den tidligere jobben som professor ved Universitetet i Tromsø, før han i 2020 søkte seg tilbake til jobben som høyesterettsdommer. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix
TO PERIODER SOM DOMMER: Jens E. Skoghøy ble først utnevnt som høyesterettsdommer av kongen i statsråd i 1998. I januar 2017 vendte han tilbake til den tidligere jobben som professor ved Universitetet i Tromsø, før han i 2020 søkte seg tilbake til jobben som høyesterettsdommer. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Det er lett å forstå at media fatter interesse for denne saken - den er spektakulær. Men vi må unngå offentlig gapestokk, sier jussprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen.

Han er én av flere i jussmiljøet som har kastet seg inn i en diskusjon under et Facebook-innlegg signert Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas.

Innlegget gjelder saken som startet da høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy (65) tidligere i desember, gjennom en artikkel i Rett24, anklaget sin ukrainske ekskone Nataliia Skoghøy for å ha forgiftet ham. Hun avviser anklagene.

Fra før har Wessel-Aas uttalt seg i VG kritisk om Skoghøys opptreden. I det nye innlegget har han delt en lederartikkel i Dagsavisen som advarer mot å bruke sakene om Skoghøys privatliv til å kreve hans avgang.

«Riktig og viktig», skriver Wessel-Aas, men påpeker samtidig at høyesterettsdommere også kan trekke seg på eget initiativ.

ENGASJERT SEG: Leder i advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, har engasjert seg i Skoghøy-saken. Facebook-innlegget hans denne uka har skapt engasjement i fagmiljøet. Foto: Heiko Junge / NTB
ENGASJERT SEG: Leder i advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, har engasjert seg i Skoghøy-saken. Facebook-innlegget hans denne uka har skapt engasjement i fagmiljøet. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Uttalelsen har trigget en diskusjon mellom flere kjente jusstemmer, deriblant Holmøyvik ved UiB:

- Jeg tror innlegget kan leses i flere retninger, blant annet som en oppfordring til å trekke seg - selv om jeg ikke tror det er det Wessel-Aas mener. Slikt uformelt press er problematisk opp mot prinsippet om uavhengige dommere, sier han.

Holmøyvik får i kommentarfeltet støtte av førsteamanuensis Katrine Holter ved Politihøgskolen.

- Uttalelsen kan tolkes som en antydning om at Skoghøy burde trekke seg, sier hun til Dagbladet.

Trekker fram gammelt varsel

Tidligere har Dagbladet omtalt private SMSer som Skoghøy har sendt til ekskona, hvor han blant annet skrev at han «håper Ukraina slettes fra kartet». Selv har han avvist at disse meldingene gir uttrykk for hans syn på ukrainere, og vist til at de har vært sendt i «fortvilt sinne».

Denne uka tok Skoghøy-saken en ny vending, da VG omtalte at Skoghøys sjef, Toril Marie Øie, har bedt tilsynsutvalget for dommere om å gjøre en vurdering av ham.

De omtaler samtidig et hittil ukjent varsel mot Skoghøy i februar 2020 fra en kvinnelig student. Varselet er knyttet til hans stilling som professor ved Universitetet i Tromsø (UiT), hvor han jobbet fra 2017 til 2020.

Skoghøy og studenten var uenige om hendelsesforløpet i saken, som ble ferdigbehandlet samme år og endte med en advarsel.

- Denne saken, fra hans tid som professor ved UiT, gjelder andre etiske normer enn dem som gjelder for dommere. I utgangspunktet har den ikke noe med hans dømmende virksomhet å gjøre, sier Holmøyvik, som er ekspert på statsrett.

- Tilsynsutvalget må ta stilling til om det er relevant eller ikke. Men vi må unngå sterke offentlige krav om at en dommer må gå av.

FORSKER PÅ RETTSSTATEN: Eirik Holmøyviks ekspertområder er blant annet grunnloven, konstitusjonell rett og rettshistorie. Foto: Kim E. Andreassen / UiB
FORSKER PÅ RETTSSTATEN: Eirik Holmøyviks ekspertområder er blant annet grunnloven, konstitusjonell rett og rettshistorie. Foto: Kim E. Andreassen / UiB Vis mer

Ikke hevet over loven

Han mener det er viktig å verne om prinsippet om at dommerne skal være uavhengige i sitt dømmende virke. Det innebærer at de ikke må gå av dersom de for eksempel har upopulære meninger.

- De skal ikke delta i en popularitetskonkurranse, sier Holmøyvik.

Professoren forklarer at dommere ikke er hevet over loven, og at de kan avsettes.

- Men ikke på grunn av mangel på tillit som følge av hvordan de dømmer eller fordi de har et privatliv eller meninger som opprører folk. Dommere kan bare avsettes ved dom som følge av grove lov- og pliktbrudd som ikke er forenlige med stillingen.

Denne terskelen er ifølge Holmøyvik høy av hensyn til den viktige rollen til uavhengige dommere i rettsstaten.

- Ikke la seg styre

Holmøyvik får i kommentarfeltet støtte fra blant andre Holter ved Politihøgskolen.

- Dommere er ikke tillitsvalgte, og må ikke reduseres til politikere som kan kastes av en folkedomstol. En viktig egenskap ved å være høyesterettsdommer er ikke å la seg styre av stemningsbølger, utdyper hun til Dagbladet.

På Facebook reagerer hun dessuten på noe annet som hun mener er problematisk ved saken:

«Jeg kan ikke fatte og begripe hvilken relevans en ferdig behandlet varslingssak fra professortida har i tilsynsutvalget for dommere å gjøre».

«Pisker opp stemningen»

Førsteamanuensen mener domstolsleder Øie, ved å ta varslingssaken til tilsynsutvalget, bidrar til å «piske opp stemningen og presset mot en uavsettelig dommer til å trekke seg».

- Jeg regner med at varslingssaken og eventuelle private sms-er legges bort i Tilsynsutvalget. Det bør ikke skapes en presedens der hvem som helst som ønsker en dommer bort, kan grave fram uvedkommende og gamle forhold og skape offentlig press mot dommere om å trekke se, sier Holter.

FØRSTEAMANUENSIS: Katrine Holter ved Politihøgskolen har en doktorgrad i strafferett. Foto: Politihøgskolen
FØRSTEAMANUENSIS: Katrine Holter ved Politihøgskolen har en doktorgrad i strafferett. Foto: Politihøgskolen Vis mer

Hun minner om at utvalget må ta stilling til om Skoghøy har gjort noe kritikkverdig i utøvelsen av sitt dommerembete.

- De skal ikke vurdere om personen generelt sett er et moralsk godt menneske, slik det nærmest legges opp til nå.

Skoghøy: - Stusser over det

Overfor NTB har Skoghøy kommentert at tilsynsutvalget skal behandle saken.

- Jeg stusser litt over det, sier Skoghøy.

Han viser til at det dreier seg om en varslingssak som arbeidsgiveren ble orientert om i oktober 2020, og hevder det er en frist på tre måneder i saker av denne typen.

Hvis utvalget tar saken på eget initiativ, er det en absolutt frist på ett år, sier Skoghøy videre til NTB.

- Så alle frister er for lengst ute, hevder høyesterettsdommeren, som også avviser at det forelå noen varslingssak da han søkte på høyesterettsstillingen.

Domstolslederen: - Viktig med tillit

Det er helt riktig som Holter sier; offentlighetens syn på en dommer skal ikke rokke ved hans eller hennes uavhengighet, sier informasjonssjef i Høyesterett, Ida Dahl Nilssen, i et skriftlig svar på spørsmål til domstolsleder Øie.

- Samtidig er det svært viktig at Høyesterett har høy tillit. Dette er bakgrunnen for at justitiarius før jul sendte en henvendelse til Tilsynsutvalget.

KONGELIG FEIRING: Jens E. Skoghøy avbildet sammen med høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie under feiringen av 18-årsdagen til prinsesse Ingrid Alexandra tidligere i 2022. Foto: Lise Åserud / NTB / POOL
KONGELIG FEIRING: Jens E. Skoghøy avbildet sammen med høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie under feiringen av 18-årsdagen til prinsesse Ingrid Alexandra tidligere i 2022. Foto: Lise Åserud / NTB / POOL Vis mer

Dahl Nilssen peker på at dette organet nettopp er opprettet for «å gjøre formaliserte vurderinger av om dommeres adferd er i samsvar med det etiske regelverket for dommere».

- Det er nå - uten føringer fra Høyesterett - opp til Tilsynsutvalget, som et utenforstående og uavhengig organ, å vurdere de ulike forholdene knyttet til dommer Skoghøy, sier informasjonssjefen videre.

Wessel-Aas: - Må kunne kritiseres

Jeg er enig med Holmøyvik i at det ikke er noe av det som er kommet fram i media som gir grunnlag for å reise sak om avskjedigelse, svarer Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas.

- Dommere kan bare avskjediges etter dom, om de strenge vilkårene for det er oppfylt. Men også utenfor slike tilfeller må dommere kunne kritiseres for sine ytringer og handlinger.

- Begge mener innlegget ditt kan tolkes som en antydning om å trekke seg. Kan du forstå det?

- Nei. Mitt poeng er utelukkende at den enkelte dommer har det i sin egen makt å avklare og rydde opp i forhold som kan oppfattes som uheldige for rollen som dommer. Lenge før, og helt uavhengig av om, det er snakk om noe så dramatisk som en avskjedssak.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer