Organdonasjon:

Strid om dødskriteriet

En internasjonalt anerkjent, men også omstridt, metode for organdonasjon vurderes innført i Norge, men fire år inn i utredningen, er ingen beslutningen tatt. Stridens kjerne er: Når er en person død?

- SYND: Donoransvarlig lege Dag Wendelbo Sørensen ved Ullevål sykehus er kritisk til at det har tatt mange år å utrede organdonasjonsmetoden cDCD. - Jeg synes det er veldig synd. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
- SYND: Donoransvarlig lege Dag Wendelbo Sørensen ved Ullevål sykehus er kritisk til at det har tatt mange år å utrede organdonasjonsmetoden cDCD. - Jeg synes det er veldig synd. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

ULLEVÅL SYKEHUS (Dagbladet): Siden 2006 har donoransvarlig lege Dag Wendelbo Sørensen og andre ved Oslo universitetssykehus (OUS) jobbet for å få innført organdonasjonsmetoden cDCD, på norsk «donasjon etter sirkulasjonsstans», i Norge.

Hvert år dør cirka 44 000 personer i Norge - rundt 100 av dem blir organdonorer.

OUS mener cDCD kan føre til en økning på mellom 10 og 20 prosent i antall organdonorer, noe som vil hjelpe på den stadig lengre listen over personer som trenger et nytt organ.

I Norge er det i dag bare organdonasjonsmetoden DBD - donasjon etter hjernedød - som er i bruk. DBD innebærer at pasienten mister sirkulasjonen i hele hjernen, og dette gjør at hjernen går til grunne, forklarer Sørensen. Etter at pasienten blir undersøkt nevrologisk, tas det røntgenbilde av hjernen, for å sikre at døden har inntruffet.

- Kan jo redde flere

At pasienten er død, er en absolutt regel for organdonasjon.

Men en del pasienter oppnår ikke fullstendig tap av hjernesirkulasjon, til tross for at de har så store hodeskader at det ikke er forenelig med liv. Det som skjer da, er at man trekker all annen intensivbehandling, de går i hjertestans og så dør de, sier Sørensen.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer