Organdonasjon:

Strid om dødskriteriet

En internasjonalt anerkjent, men også omstridt, metode for organdonasjon vurderes innført i Norge, men fire år inn i utredningen, er ingen beslutningen tatt. Stridens kjerne er: Når er en person død?

- SYND: Donoransvarlig lege Dag Wendelbo Sørensen ved Ullevål sykehus er kritisk til at det har tatt mange år å utrede organdonasjonsmetoden cDCD. - Jeg synes det er veldig synd. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
- SYND: Donoransvarlig lege Dag Wendelbo Sørensen ved Ullevål sykehus er kritisk til at det har tatt mange år å utrede organdonasjonsmetoden cDCD. - Jeg synes det er veldig synd. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

ULLEVÅL SYKEHUS (Dagbladet): Siden 2006 har donoransvarlig lege Dag Wendelbo Sørensen og andre ved Oslo universitetssykehus (OUS) jobbet for å få innført organdonasjonsmetoden cDCD, på norsk «donasjon etter sirkulasjonsstans», i Norge.

Hvert år dør cirka 44 000 personer i Norge - rundt 100 av dem blir organdonorer.

OUS mener cDCD kan føre til en økning på mellom 10 og 20 prosent i antall organdonorer, noe som vil hjelpe på den stadig lengre listen over personer som trenger et nytt organ.

I Norge er det i dag bare organdonasjonsmetoden DBD - donasjon etter hjernedød - som er i bruk. DBD innebærer at pasienten mister sirkulasjonen i hele hjernen, og dette gjør at hjernen går til grunne, forklarer Sørensen. Etter at pasienten blir undersøkt nevrologisk, tas det røntgenbilde av hjernen, for å sikre at døden har inntruffet.

- Kan jo redde flere

At pasienten er død, er en absolutt regel for organdonasjon.

Men en del pasienter oppnår ikke fullstendig tap av hjernesirkulasjon, til tross for at de har så store hodeskader at det ikke er forenelig med liv. Det som skjer da, er at man trekker all annen intensivbehandling, de går i hjertestans og så dør de, sier Sørensen.

- Det er rart å skulle gå til de pårørende og si at pasienten ikke døde på riktig måte, så derfor kan vi ikke gjennomføre organdonasjon. Jeg tenker at disse pasientene kan jo redde flere mennesker. De dør jo likevel, så hvorfor kan man ikke da gjennomføre organdonasjon?

Fra 2014 til 2017 var metoden i bruk ved OUS. Det hentet ut nyrer og lever fra 18 pasienter med denne metoden. Sykehuset sto på startstreken til å gå i gang med lunger, da prosjektet ble stoppet i påvente av en nasjonal metodevurdering av om metoden skal innføres.

Dette er cDCD:

  • cDCD (Controlled Donation after Circulatory Death) er en metode for organdonasjon etter hjerte- og åndrettsstans.
  • Metoden er aktuell i tilfeller der pasienten har så store hjerneskader at videre behandling er formålsløs, og blir trukket tilbake av behandlende lege på en intensivavdeling – helt uavhengig av organdonasjon.
  • Pårørende får informasjon om hvordan donasjonsprosessen vil foregå, og samtykke til donasjon avklares som ved organdonasjon forøvrig. Fem minutter etter at varig hjerte- og åndedrettsstans har inntruffet, erklæres pasienten død av en lege. Organene kan da doneres.
  • cDCD er ikke i bruk i Norge i dag, i påvente av en vurdering av metoden.

(Kilde: Stiftelsen organdonasjon)

Grønt lys fra FHI

I slutten av 2019 ble metodevurderingen ferdigstilt av FHI. De trakk fram at metoden innebærer flere medisinske, juridiske og etiske problemstillinger knyttet til dødsdiagnose og dødskriterier, men at disse kunne løses.

De landet på at norsk lov ikke var til hinder for at metoden kunne tas i bruk, og at, med noen modifikasjoner av den nåværende prosedyren, kan cDCD også gjennomføres på en etisk og juridisk forsvarlig måte.

Dagbladet skrev nylig om nyresyke Wenche Nordberg, som etterlyser en fortgang i vurderingen av metoden. Det samme gjør Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte, som er bekymret for antallet pasienter som dør mens de venter på et nytt organ, og den voksende transplantasjonskøen.

For tida ligger saken på bordet hos Helsedirektoratet, som skal vurdere det juridiske. Den endelige beslutningen skal tas av Beslutningsforum.

Når er man død?

En av problemstillingene som har vakt debatt, er dødskriteriet. For når er en person virkelig død?

Uenighetene og diskusjonen har i hovedsak dreid seg om lengden på tidsintervallet fra hjertestans til personen kan erklæres død.

Dersom det skal gjennomføres cDCD, har OUS satt grensa til hjertestans i fem minutter, i tråd med internasjonale retningslinjer, sier Sørensen.

Personer som er kritiske til cDCD mener imidlertid at dette er for kort tid, og at det bør gå lengre tid før dødserklæringen kommer og man eventuelt starter et donasjonsløp.

Men organer tåler tid uten blodtilførsel dårlig, og nedbrytingsprosessen starter få minutter etter dødserklæringen. Ved cDCD settes det inn en «ballong» etter at pasienten er erklært død, som gjør at blod sirkulerer til lever og nyrer, og man kjøper seg noe tid.

Kritisk

En av dem som har ønsket en bred etisk og juridisk gjennomgang og vurdering før metoden eventuelt blir innført i Norge, er donoransvarlig lege Gunhild Holmaas ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

- Spørsmålet er om den beskrevne metoden er sikker nok til å si at hjertet har stoppet helt og om tidsintervallet på 5 minutter etter hjertestans sikrer at hjernen er uopprettelig helt ødelagt før man starter organdonasjonen, sier hun til Dagbladet.

BØR VÆRE MULIG: Donoransvarlig lege Gunhild Holmaas ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, mener metoden som skal stadfeste at hjertet har stoppet helt, bør forbedres. Foto: Haukeland universitetssjukehus
BØR VÆRE MULIG: Donoransvarlig lege Gunhild Holmaas ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, mener metoden som skal stadfeste at hjertet har stoppet helt, bør forbedres. Foto: Haukeland universitetssjukehus Vis mer

- Hovedpoenget er at metoden må være sånn at det ikke er tvil om at vedkommende er helt død når man setter i gang, og det bør det være mulig å få til.

Kanskje kan man for eksempel ta ultralyd av hjertet og se at det står helt stille og så vente 8 minutter i stedet for 5, foreslår Holmaas.

Hun mener også at man må være helt sikker på at avgjørelsen om og tidspunktet for å avslutte nytteløs behandling ikke påvirkes av ønsket om å skaffe organer, og at avgjørelsen om å trekke tilbake intensivbehandling kan bli enda vanskeligere enn den er.

- Medisinske etikere har vurdert metoden og mener at god organisering og profesjonelt helsepersonell kan forhindre at en slik sammenblanding av roller oppstår. Diskusjonen handler om hvordan man skal organisere seg for å unngå en slik påvirkning og om det er mulig.

DØDSSYK: Magasinet ble med da Odd André Gundersen (40) sitt gamle hjerte gikk ut av tiden, og ble erstattet med et nytt. Det er to år siden verden raste sammen for Odd André og Camilla. De hadde vært hos et vennepar, tatt et par glass vin og kost seg med planleggingen av en felles Sydentur. Da han kom hjem, følte Odd André seg uvel. Skjelven og svimmel på en måte han aldri hadde kjent før. Så ble kvalmen verre og han ringte legevakta. Det viste seg at Odd André var dødssyk. Video: Morten Rakke Vis mer

- Krysspress ikke nytt

Sørensen er imidlertid sterkt uenig i dette argumentet, og sier det er et klart skille mellom behandlende lege, donasjonslege og transplantasjonseteamet.

- Jeg tror nok aldri man vil oppnå en fullstendig enighet om disse tingene, og at flere vil mene at man ikke skal bruke metoden. Men vi har sagt at ingen skal bli presset til å være med på dette, så de kan slippe å være med på DCD, både på sykepleiersiden og doktorsiden.

Det at det ikke lenger er håp om overlevelse, og at pasienten er i en dødsprosess, er noe leger må forholde seg til hver eneste dag, uavhengig av organdonasjon, påpeker Sørensen.

- På en intensivavdeling dør 10 til 20 prosent av pasientene under oppholdet. Av disse 20 prosentene dør 80 prosent fordi man trekker tilbake behandling. Det er ikke sånn at de plutselig får blødninger eller går i hjertestans, fordi pasientene er så godt monitorert i dag.

HAR TROA: Donoransvarlig lege Dag Wendelbo Sørensen ved Ullevål sykehus har troa på at cDCD vil bli innført i Norge. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
HAR TROA: Donoransvarlig lege Dag Wendelbo Sørensen ved Ullevål sykehus har troa på at cDCD vil bli innført i Norge. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Den største etiske utfordringen er å være i stand til å ivareta pasientens interesser på en god måte, innenfor det som er fornuftig og gir mening, mener han.

- Man skal ivareta pasienten, men er også lovpålagt å ivareta de som står på transplantasjonslista. Det er derfor innebygd i lovverket at vi har en dobbeltrolle, så det er ikke noe nytt for leger å bli utsatt for interessekonflikter. Krysspress er ikke noe nytt.

Tror den blir innført

Med organdonasjon er det nok også mange som reagerer på at pasienter kan bli litt tingliggjort, mener Sørensen.

- Ved organdonasjon kan mange få tanker om at pasienter og avdøde blir gjenstander som helsepersonell kan utnytte. Jeg har jobbet med dette siden 2005 og kjenner meg ikke igjen i slike beskrivelser. Det er ikke sånn dette foregår. Vi snakker alltid med de pårørende, og de har alltid mulighet til å si nei, og det er ikke noe press.

- For meg er organdonasjon å ta vare på døende og deres pårørende.

- Hva tenker du om at vi nå er i 2021 og det fortsatt ikke er tatt noen avgjørelse?

- Jeg var veldig redd for det, og synes det er veldig synd. Leit.

Sørensen har imidlertid god tro på at metoden vil få grønt lys.

- Hvor viktig mener du det er?

- Organdonasjon og transplantasjon er jo livreddende behandling for dem som står på transplantasjonslisten. De har ikke noen andre behandlingsalternativ igjen, og det er derfor de har havnet på en transplantasjonsliste.

Også Holmaas tror metoden vil bli godkjent.

- Men jeg synes det er noe problematisk, og ville blitt lettet om den ikke ble det. Men det er Beslutningsforum som avgjør, sier hun.

Holmaas er heller ikke overbevist om at nytten av å innføre metoden vil være så stor som OUS forespeiler.

- Ved gjennomgang av potensielle organdonorer etter hjertedød på Haukeland, ville antallet organdonorer totalt økt med 12,5 prosent og antallet organer med 9,9 prosent, som er halvparten av økningen som Rikshospitalet har regnet med. Tallene fra Haukeland kan indikere større ressursbruk for mindre utkomme enn det man håper på.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer