Strid om Israel-lobby

Professorer angriper israelsk innflytelse i USA, og blir selv angrepet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): En akademisk artikkel som kritiserer den pro-israelske lobbyens innflytelse på amerikansk utenrikspolitikk, har skapt opprør på den politiske høyresiden og blant pro-israelske grupper i USA.

Forfatterne av artikkelen er professor i statsvitenskap John Mearsheimer ved Chicago University, og professor Stephen Walt ved Harvard, to fremstående akademikere i USA. De er ikke regnet for spesielt venstreorienterte, selv om Mearsheimer var kritisk til krigen i Irak.

I artikkelen hevder de at USAs støtte til Israel har satt amerikansk sikkerhet i fare, at støtten er presset fram av den mektige Israel-lobbyen, og at et av de viktigste motivene for å invadere Irak var å øke Israels sikkerhet.

Dessuten hevder forfatterene at al-Qaida valgte USA som terroromål på grunn av den amerikanske støtten til Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza.

Artikkelen «The Israel Lobby and U.S. Foreign Policy», ble publisert i London Review of Books, og samtidig i en lengre versjon på nettsidene til Kennedy School of Government ved Harvard-Universitetet, der Walt er institutt-leder..

- Anti-semittisk

- I vår artikkel har vi hevdet at når noen er kritiske til israelsk politikk, eller forholdet mellom USA og Israel, tar man ikke argumentene på alvor. Det som skjer er at anklager om antisemittisme får samtalen til å stilne, sier Mearsheimer til Salon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og det var akkurat det som skjedde; forfatterne møtte anklager om antisemittisme.

- Dette er det samme gamle antisemittiske og antisonistiske tøvet. Når vi vet hva som foregikk under Holocaust, er det en skam at folk skriver artikler som denne, uttaler det demokratiske kongressmedlemmet Eliot Engel.

På nettsidene til Kennedy School ble instituttets logo fjernet fra artikkelen. Alan M. Dershowitz, ansatt ved samme institutt, postet en 45 sider lang respons som ikke er særlig nådig på samme nettsidene:

- Artikkelen presenterer et konspiratorisk syn på historien der den israelske lobbyen har «strupetak» på amerikansk utenrikspolitikk, akademia, medier og tenketanker. Artikkelen har en rekke feil, sitater er tatt ut av sammenheng, fakta er utelatt eller forklart feil, og teksten er preget av pinlig svak logisk sammenheng, skriver Dershowitz.

- Fortrengt atmosfære

- Alle mektige lobbyer viser fram makten sin. Men i motsetning til, si, den kubanske lobbyen eller AARP (lobbyister for eldre og pensjonister), er det tabu for utenforstående å diskutere innflytelsen til AIPAC eller den pro-israelske lobbyen mer generelt. Dersom man gjør det, kommer det opp en rekke eldgamle fortellinger om mystiske sekter, eller hatefulle dokumenter som Sions vises Protokoller. En rar, uklar stillhet omgir lobbyen, og i den fortrengte atmosfæren vokser det fram konspirasjonsteorier som gjør temaet enda mer farlig, skriver Salons kommentator Michelle Goldberg.

Hun mener likevel professorene har mye av skylden for kritikken selv:

- Artikkelen inneholder flere faktiske feil og uheldige utelatelser, hevder Goldberg.

Et eksempel hun nevner er et sitat de bruker fra Israels første statsminister David Ben-Gurion: «det er umulig å forestille seg generell evakuering [av den arabiske befolkningen] uten tvang, eller brutal tvang».

Det Mearsheimer og Walt utelater, er at Ben-Gurion sier «men vi bør ikke gjøre det til vår politikk» etter det sitatet de bruker. Dermed fremstiller de det som om han selv tok til orde for en slik brutalitet, når det han mente er det motsatte, fremhever Goldberg.

Går av

De to professorene visste at de satte karrierene i fare ved å skrive artikkelen. Walt har trukket seg som instituttleder, selv om han hevder det var bestemt på forhånd.

- Vi visste begge to at de som skrev denne artikkelen, ville begå karrieremessig selvmord når det gjelder å få viktige administrative stillinger i akademia, eller jobber i den politiske administrasjonen, uttaler Merarsheimer i New York Times.

Andre akademikere med ambisjoner kan komme til å merke seg reaksjonene og la emnet ligge. Det ville vært et paradoks hvis deres forsøk på å bryte et tabu, fører til at det blir sterkere enn noensinne, skriver Goldberg.