Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Strid om offentliggjøring av kunnskapsprøver

Utdanningsminister Kristin Clemet (H) vil offentliggjøre resultatene av nasjonale kunnskapsprøver i lesing, engelsk og matematikk. Utdanningsforbundet er imot dette.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nasjonale kunnskapsprøver i basisfagene er en viktig del av Kristin Clemets strategi for å skape en bedre skole. I vår ble første del gjennomført, med prøver i lesing og matematikk på 4. og 10. trinn og engelsk skriving og lesing på 10. trinn. Når reformen er fullført skal det holdes prøver i lesing, skriving, matematikk og engelsk på 4., 7. og 10. trinn samt 1. klasse på videregående skole.

Forsøksrunden viser at prøvene trenger justering og forbedring. Blant annet vil departementet vurdere om noen av dem er for vanskelige. Men utdanningsministeren vil likevel offentliggjøre gjennomsnittsresultatet fra hvert klassetrinn på hver skole på nettstedet skoleporten.no.

Skala fra 1 til 10

Skolenes gjennomsnittlige prøveresultater på hvert trinn skal plottes inn på en skala, for eksempel fra 1 til 10. Slik kan skolene kan sammenligne seg med hverandre og med landsgjennomsnittet, og de kan følge med på om det skjer forbedringer eller forverringer fra år til år. Hvordan dette skal skje i praksis er ikke avklart, og det er heller ikke bestemt når den første offentliggjøringen skal skje.

En rekke fagfolk har evaluert prøvene og gjennomføringen av dem ute på skolene. Kristin Clemet mener gjennomføringen av prøvene er bra nok til at de kan offentliggjøres, med unntak av prøven i engelsk lesing hvor det var tekniske problemer.

- Norge mangler et nasjonalt system for å vurdere kvaliteten i skolen. Det påpekte OECD allerede i 1987. Prøvenes formål er å gi informasjon til allmennheten og myndighetene, men først og fremst å hjelpe lærere og skoler til å gi hver enkelt elev tilpasset opplæring, sier Clemet.

Hun erkjenner at gjennomsnittlige prøveresultater har begrenset verdi når det gjelder å si noe om tilstanden i norsk skole. Men skolene og lærerne vil få tilgang til detaljerte resultater for hver enkelt elev.

Ikke klare mål

- Det er vanskelig å si hva som er riktig vanskelighetsgrad på prøvene, ettersom vi ikke har klart fastsatte kunnskapsmål i læreplanen. Vi har ikke fastsatt hva vi kan forvente av leseferdigheter hos en 4. klassing, men dette vil vi gjøre i de nye læreplanene, sier Clemet.

Hun understreker at prøvene må ses i sammenheng med departementets ønske om å gjøre norske barn bedre til å lese og skrive.

- Flere internasjonale undersøkelser viser at Norge ikke gjør det bra nok, sier Clemet.

Utdanningsforbundet har rådet Clemet til ikke å offentliggjøre resultatene, fordi prøvene ikke er endelig utformet.

- Dette en politisk beslutning i strid med faglige råd fra lærere og forskere. At hun i en så viktig sak velger konflikt og ikke samarbeid, er uklokt og sterkt beklagelig, sier lederen i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland.

Hun mener erfaringene fra forsøksprosjektet viser at prøvene ikke er gode nok.

- Forskerne påpeker at det er nødvendig å gjøre betydelige endringer i opplegget for neste år, noe også departementet er enig i. Slike endringer betyr at det ikke vil være mulig å sammenligne årets resultater med resultatene neste år, sier Hjetland.

Også Elevaksjonen, som oppfordret til boikott av prøvene i vår, er svært kritisk til Clemets beslutning.

(NTB)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media