Strippeshow skaper kulturell hodepine

Unge kvinner som kaster klærne på nattklubber, har skapt det reine kulturelle strippeshowet i rettsapparatet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge Oslo tingrett er ikke strippere kunstnere etter utlendingsloven, mens den samme domstolen for en måned siden slo fast at stripping er kunst etter merverdiavgiftsloven.

Dømt

I tingretten denne uka er en 34-årig innehaver av en strippekubb dømt til å betale ei bot på 10 000 kroner, fordi han hadde leid inn åtte østeuropeiske strippere. Jentene hadde anledning til å arbeide i ti dager uten arbeidstillatelse. Det overholdt stripperne.

Ifølge utlendingsforskriften er «utlendinger som er musikere, artister eller kunstnere unntatt fra kravet om arbeidstillatelse for oppdrag som samlet ikke overstiger ti dager i løpet av et år».

I 2002 presiserte Utlendingsdirektoratet at dette ikke gjaldt stripping, som ikke kunne regnes som kulturformidling.

Dette har tingretten sluttet seg til i straffesaken mot 34-åringen, som politiet ville ilegge ei bot på 40 000 kroner.

Feil lovtolkning

Men i en dom mellom eieren av en strippeklubb og Finansdepartementet fra 2. mai slo tingretten fast at klagenemnda for merverdiavgift hadde foretatt en feil lovtolkning av momsloven, når nemnda i en sak har lagt til grunn at det skal betales moms på inngangspenger til strippeshow.

Klagenemnda hadde støttet seg til en paragraf i merverdiavgiftsloven som unntar moms for «tjenester i form av rett til å overvære teater-, opera-, ballett-, kino- og sirkusforestillinger, konsert- og idrettsarrangementer, (...) samt adgang til (...) opplevelsessentra».

Dommeren har kommet til at nemnda har tolket loven feil.

Kunst eller ikke kunst? Det strides de rettslærde om.